| Maxwell Anderson | |||
|---|---|---|---|
| Født | James Maxwell Anderson 15. des. 1888 Atlantic i Pennsylvania | ||
| Død | 28. feb. 1959 Stamford i Connecticut slag | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker og lyriker | ||
| Utdannet ved | University of North Dakota Stanford University University of North Dakota College of Arts and Sciences | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Anderson Family Cemetery | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | Pulitzerprisen for drama (1933; for verk: Both Your Houses) Æresdoktor ved Columbia University | ||
Maxwell Anderson (15. desember 1888 i Atlantic, Pennsylvania, død 28. februar 1959 i Stamford, Connecticut) var en amerikansk dramatiker og lyriker.
Anderson studerte engelsk litteratur ved University of North Dakota (UND) i Grand Forks, og ved siden av studiene arbeidet han som kveldsvakt på desken til avisen Grand Forks Herald. Han tok avgangseksamen ved UND i 1911. Deretter ble han ansatt som overlærer ved en high school i Minnewaukan i Nord-Dakota, og underviste også i engelsk ved skolen, men ble avskjediget etter å ha delt sine pasifistiske synspunkter med elevene. Han flyttet da til California og fortsatte sine studier ved Stanford University i Silicon Valley, og tok en mastergrad i engelsk litteratur i 1914. Så ble han ansatt som lærer i engelsk litteratur ved en high school i San Francisco. Tre år senere, i 1917, ble han leder for engelsk-fakultetet ved Whittier College, som ble drevet av kvekersamfunnet. Etter ett år fikk han problemer med skolens ledelse for å ha støttet offentlig studenten Arthur Camp, som forgjeves hadde forsøkt å få skoleavisen til å publisere et leserbrev om hvorfor Camp ikke ville tjenestegjøre i militæret. Anderson skrev da et innlegg som skoleavisen trykket, der Anderson fremholdt at Camp burde gis muligheten til å fremme sine synspunkter, når de åpenbart var av så stor betydning for studenten selv at han var villig til å risikere både relasjoner og fremtidsutsikter for å bli hørt. Rektor ba Anderson om å trekke tilbake støtteerklæringen, men Anderson nektet, og valgte i stedet å slutte i jobben.
Etter sine forsøk som lærer fikk en stilling i dagspressen og flyttet etterhvert til New York. Her begynte å skrive teaterstykker samtidig som han jobbet som journalist. Etter en tid jobbet han utelukkende for teateret.
Han skrev et stort antall velkjente skuespill og han var en av de meget få dramatikere som skrev på blankvers.[trenger referanse] I 1933 fikk han Pulitzerprisen for drama for sitt politiske drama Both Your Houses.
Anderson trodde sterkt på menneskets verdighet, humanisme er kanskje et for sterkt ord, og mange av hans skuespill fokuserer på sammenhenger som frihet og rettferdighet.[trenger referanse] Anderson kan sannsynligvis få æren for at poesi ble populært i moderne drama.[trenger referanse] Han valgte å skrive i ensomhet, foretrakk å skrive i spiralbudne notatblokker for hånd, og avslo å være tilstede på premierene av sine egne stykker.[trenger referanse]
Han nøt stor kommersiell suksess med en rekke teaterstykker som hadde handling fra tudortiden. Et bestemt stykke, Anne of the Thousand Days, fortellingen om Henrik VIII av Englands ekteskap og henrettelse av Anne Boleyn, var en stor suksess på scenen i 1948, men ble ikke filmatisert før etter 21 år, kanskje på grunn av sensuren ettersom ordet «bastard» ble brukt flere ganger og stykkets åpne diskusjon om seksuelle forhold.[trenger referanse] Det hadde premiere på Broadway med Rex Harrison og Joyce Redman i hovedrollene, og i 1969 ble det en Oscar-vinnende film (for kostymer) med Richard Burton og Geneviève Bujold i de samme rollene. Teaterstykket blir fortsatt framført i dag.[trenger referanse]
Et annet av hans tudorstykker, Elizabeth the Queen, ble laget film av under tittelen The Private Lives of Elizabeth and Essex (1939) med skuespilleren Bette Davis i den kvinnelige hovedrollen og Errol Flynn som den mannlige kjekkasen. En av hans andre stykker som også involverte Elizabeth I av England var Mary of Scotland (1936) ble også filmatisert, men ikke med samme suksess i 1936 med Katharine Hepburn som Maria I av Skottland, Fredric March som jarlen av Bothwell og Florence Eldridge som dronning Elizabeth. Teaterstykket har dog vært en suksess på Broadway med Helen Hayes i hovedrollen.[trenger referanse]
Anderson giftet seg med Margaret Haskett, en tidligere klassekamerat, den 1. august 1911 i Bottineau i North Dakota. De fikk tre sønner, Quentin, Alan og Terence. Margaret døde av kreft den 22. februar 1931. Anderson bodde deretter med Gertrude «Mab» Higger fra og med oktober 1933. En datter, Hesper, ble født 2. august 1934. Gertrude begikk selvmord den 21. mars 1953 og hennes datter Hesper (som var filmmanusforfatter til filmen Children of a Lesser God, skrev en bok med tittelen South Mountain Road: A Daughter's Journey of Discovery om hvordan hun etter morens selvmord oppdaget at foreldrene aldri hadde vært gift. Maxwell Anderson giftet seg likevel en gang til, da til Gilda Hazard den 6. juni 1954.
Anderson døde i Stamford i Connecticut, den 28. februar 1959, to dager etter at han hadde fått et slag.[trenger referanse]