| Tennessee Williams | |||
|---|---|---|---|
| Født | Thomas Lanier Williams 26. mars 1911 Columbus | ||
| Død | 25. feb. 1983 New York | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, skribent | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
University of Iowa
Washington University in St. Louis University of Missouri The New School University City High School Soldan International Studies High School | ||
| Partner(e) | Frank Merlo | ||
| Far | Cornelius Coffin Williams | ||
| Mor | Edwina Estelle Dakin | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Calvary Cemetery | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Pulitzerprisen for drama (1948; for verk: En sporvogn til begjær)
Tony Award for Best Play (1951; for verk: The Rose Tattoo, vinner: Cheryl Crawford, tema for: 5th Tony Awards) Pulitzerprisen for drama (1955; for verk: Katt på hett blikktak) St. Louis Literary Award (1974) Kennedy Center Honors (1979) Florida Artists Hall of Fame Presidentens frihetsmedalje (1980; deles ut av: Jimmy Carter) Star on Playwrights' Sidewalk | ||
| Signatur | |||
Thomas Lanier Williams III, bedre kjent som Tennessee Williams (1911–1983) var en amerikansk dramatiker.
Det var bare de første syv årene av Williams' oppvekst som foregikk i Mississippi. Staten, og dialekten som snakkes der, er likevel svært sentral i dramatikerens verker, og han assosieres med sørstatenes talemåter, kultur og mat. Han er mest kjent for sine filmatiserte skuespill En sporvogn til begjær (A Streetcar Named Desire) fra 1947 og Katt på hett blikktak (Cat on a Hot Tin Roof) fra 1955. Begge skuespillene utspiller seg i USAs sørstater, og skildrer lidenskapelige kvinner.
Thomas Lanier Williams ble født i staten Mississippi men flyttet med sine fordedre til St. Louis i 1918. Faren Cornelius Williams arbeidet som reisende skoselger. Thomas' søster Rose, som han stod meget nær, led av alvorlige nervøse sammenbrudd og fikk diagnosen schizofreni. Hun tillbragte det meste av sitt voksne liv på mentalsykehus. Etter flere mislykkede terapiforsøk tillot foreldrene til slutt lobotomi. Operasjonen (som ble utført i Washington D.C i 1943) ble mislykket og Rose ble handikappet for livet. Dette ble et hardt slag for Thomas, som aldri tilgav foreldrene. I stykket Suddenly Last Summer skildres en familie der en søster anses gal; det er imidlertid egentlig foreldrene som lever i en liksomverden der de vegrer seg mot å innse sannheten om sin omverden og der moren tar livet av sin sønn og nekter å innse at han er homoseksuell.
I sine memoarer skrev Williams at han var biseksuelt aktiv allerede som tenåring, men biografiforfatteren Lyle Leverich mente at hans homoseksuelle forhold skjedde senere, nærmere trettiårsalderen. Williams lengste og mest lykkelige forhold var med hans sekretær Frank Merlo, en mann som tidligere hadde tjenstegjort i den amerikanske armé. Forholdet varte fra 1947 til Merlos død av lungekreft i 1961. De bodde delvis i New York og forholdet gav Williams fotfeste en tid da han produserte sine mest bestående og fremgangsrike verk. Merlo gav støtte under Williams' depresjoner og mot redselen å bli sinnssyk som søsteren. Etter Merlos død sank Williams ned i en årelang depresjon og et alkoholmisbruk.
Tennessee Williams ble mishandlet av fem tenåringer i januar 1979 i Key West, men ble ikke alvorlig skadet. Hendelsen var en av de voldsomheter mot homoseksuelle som fant sted etter at en lokal baptistpastor hadde publisert en annonse mot homoseksualitet. Noen kritikere skrev negativt om de «eksesser» som forekommer i Williams verker, noe som snarere kunne tenkes å ha vært kritikk mot Williams seksuelle legning.
Tennessee Williams døde en måned før sin 72. fødselsdag. Dødsårsaken ble sagt å være at han satte en kapsel i halsen. Noen personer, deriblant hans bror Dakin, mente at han var blitt myrdet. En annen tenkelig årsak til hans død sies å være narkotikamisbruk.
Williams ble begravet på Calvary Cemetery i St. Louis selv om han hadde ønsket en havsbegravelse i nærheten av det sted der poeten Hart Crane ble begravet (han betraktet Crane som en av sine mest betydelige inspirasjonskilder). Rettighetene til hans verk tilfalt Sewanee, The University of the South gjennom en stiftelse oppkalt etter hans farfar Dakin Williams.
Skikkelsene i hans stykker ses ofte som direkte skildringer av hans familiemedlemmer. Laura Wingfield i The Glass Menagerie anses å være en fremstilling av søsteren Rose og Amanda Wingfield moren. Kanskje er også skikkelsen Blanche DuBois i A Streetcar Named Desire en versjon av moren. Lobotomimotivet forekommer i Suddenly Last Summer. Mange av hans skikkelser anses være selvbiografiske speilinger av ham selv, som Tom Wingfield i The Glass Menagerie og Sebastian i Suddenly Last Summer.
Williams rakk å skrive over 70 dramaer, hvorav noen ble filmer. Han skrev også noen operalibrettoer.
Flere filmatiseringer av hans verker ble belønnet med Oscars og Golden Globe. Blant de mest kjente er A Streetcar Named Desire med Marlon Brando og Vivien Leigh, Cat on a Hot Tin Roof med Liz Taylor og Paul Newman, The Night of the Iguana med Richard Burton og Ava Gardner samt This Property Is Condemned med Natalie Wood og Robert Redford.