Sinn Féin | |||
|---|---|---|---|
| Land | Irland Storbritannia | ||
| Leder(e) | Mary Lou McDonald | ||
| Grunnlegger(e) | Arthur Griffith | ||
| Grunnlagt | 28. november 1905 | ||
| Etterfølger | Aontú | ||
| Hovedkvarter | Parnell Square | ||
| Avis | An Phoblacht | ||
| Ideologi | Irsk republikanisme republikanisme venstrenasjonalisme populistisk sosialisme Linguistic nationalism | ||
| Politisk posisjon | Venstresiden sentrum-venstre | ||
| Nettsted | www.sinnfein. (en; 2015) www.sinnfein.ie (ga) | ||
| Dáil Éireann | 39 / 174
| ||
| Seanad Éireann | 6 / 60
| ||
| Europaparlamentet | 2 / 720
| ||

Sinn Féin, som på irsk betyr «Oss selv», er et all-irsk politisk parti, som innebærer at det er representert både i Irland og i Nord-Irland. Partiet beskriver seg selv som et revolusjonært, sosialistisk parti og har som et sentralt formål å oppheve delingen av den irske øya. Partiet har tradisjonelt vært knyttet til Den irske republikanske arméen (IRA).
Partiets representanter i Europaparlamentet er medlemmer av den politiske gruppen European United Left–Nordic Green Left.
Partiet ble etablert i 1905 av Arthur Griffith, og arbeider for et forent Irland, det vil si at Nord-Irland skal bli en del av den irske republikken. Den første lederen i Sinn Féin var Arthur Griffith, men først da Eamon de Valera tok over ledelsen i 1917 etter Påskeopprøret ble partiet en ledende kraft i den nasjonale frigjøringskampen.
Partiet fikk majoriteten av de irske setene ved valget i 1918, men medlemmene nektet å reise til Westminster. Isteden etablerte de sitt eget parlament i Irland i 1919. Etter en splittelse i 1920-årene begynte Sinn Fein å fungere som en politisk del av IRA. Partiet er representert i Den nordirske forsamling og den irske Dáil. Partiets reprensentanter i det britiske underhuset møter ikke i Westminster.
Ved splittelsen i IRA i 1969–1970 fulgte Sinn Féin Den provisoriske IRA. Den offisielle IRA opprettet det konkurrerende partiet Det offisielle Sinn Féin. I 1986 ble Republican Sinn Féin dannet av dem som var uenige med beslutningen om å avslutte boikotten av den irske parlamentet.
| Navn | Tjenestetid |
|---|---|
| Edward Martyn | 1905–1908 |
| John Sweetman | 1908–1911 |
| Arthur Griffith | 1911–1917 |
| Éamon de Valera | 1917–1926 |
| John J. O'Kelly | 1926–1931 |
| Brian O'Higgins | 1931–1933 |
| Michael O'Flanagan | 1933–1935 |
| Cathal Ó Murchadha | 1935–1937 |
| Margaret Buckley | 1937–1950 |
| Paddy McLogan | 1950–1952 |
| Tomás Ó Dubhghaill | 1952–1954 |
| Paddy McLogan | 1954–1962 |
| Tomás Mac Giolla | 1962–1970 |
| Ruairí Ó Brádaigh | 1970–1983 |
| Gerry Adams, Teachta Dála | 1983–2018 |
| Mary Lou McDonald, Teachta Dála | 2018– sittende |
| År | Valg | Stemmeandel | Mandater |
|---|---|---|---|
| Feb. 1982 | 1,0 % | 0 / 166
| |
| 1984 | 4,9 % | 0 / 15
| |
| 1987 | 1,9 % | 0 / 166
| |
| 1989 | 1,2 % | 0 / 166
| |
| 1989 | 2,2 % | 0 / 15
| |
| 1992 | 1,6 % | 0 / 166
| |
| 1994 | 3,0 % | 0 / 15
| |
| 1997 | 2,5 % | 1 / 166
| |
| 1999 | 6,3 % | 0 / 15
| |
| 2002 | 6,5 % | 5 / 166
| |
| 2004 | 11,1 % | 1 / 13
| |
| 2007 | 6,9 % | 4 / 166
| |
| 2009 | 11,2 % | 0 / 13
| |
| 2011 | 9,9 % | 14 / 166
| |
| 2014 | 19,5 % | 3 / 11
| |
| 2016 | 13,8 % | 23 / 158
| |
| 2019 | 11,7 % | 1 / 11
| |
| 2020 | 24,5 % | 37 / 160
|