Et skippund (av mellomnedertysk schippunt; schip («skip») fordi vektenheten ble brukt i sjøhandelen) i Norden og Tyskland, etter hvert ikke bare ved sjøfart, men alt salg i store kvanta.
Enheten tilsvarte 20 lispund, dvs ca. 160 kg i snitt. Skippundet varierte imidlertid mye fra landsdel til landsdel og gjennom tiden. Ett skippund «tunsbergvekt» tilsvarte 4 fjerdinger, 20 lispund eller 24 spann. I Borgarsysla var ett lispund lik 720 pundsmerker eller ca. 185 kg. I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring 1750. I Trøndelag tilsvarte ett skippund 4 vetter, 8 våger eller 24 lispund (tilsvarende ca. 148 kg).
I Danmark ble skippund brukt i middelalderen, og fra 1683 satt likt med 320 pund (dvs. rundt 160 kilo) frem til den gikk av bruk i 1861.
Ifølge landsloven av 1277 var ett skippund lik 24 vetter (ca. 148 kg). Vekten økte imidlertid og ble senere regnet for å utgjøre omkring 185 kg.
Skippund tunge refererer til hardt korn, typisk rug eller bygg, malt eller mel.