En vett (eller ei vett) er et gammelt norsk vektmål. Det ble brukt over store deler av landet, før et nytt målesystem ble innført i 1887. Måleenheten var avhengig av hva som ble målt. Definisjonen har også endret seg med tiden og fra landsdel til landsdel.
Ordet «vett» kan være i slekt med å veie.
Vettleie var en enhet for størrelsen til en landeiendom, tilsvarende en landskyld på 1 vett mel.
Skippundvekt var et målesystem for vekt, innført ved Magnus Lagabøtes landslov omkring 1276. Ifølge denne loven skulle
En vett svarer til 6,172 kg.[trenger referanse]
En vett svarer til 37,03 kg.
En vett svarer til 46,29 kg. Ofte ble det regnet bare 144 merker i en vett, uten at dette endret totalvekten i vetten. Det skulle normalt gå to vetter i en korntønne.
Det samme vektmålet ble også brukt for never i Rogaland.
Bruken er kjent fra ca. 1550:
En vett svarer til 61,72 kg. I senere kilder er en vett satt lik 12 tveite og 192 merker, uten at totalvekten er endret.
En vett svarer til 49,38 kg.
Bruken er kjent fra ca. 1550 og senere:
En vett svarer til 111,1 kg.
Det er mulig at vett er nevnt som maltvekt i Trøndelag i et dokument fra 1537:
En vett svarer til 92,58 kg.
I reglene for St. Olavsgildet i Onarheim i Sunnhordland i 1394 nevnes en halv vett malt.