Sklie

En metallsklie på en lekeplass.
En delvis overbygd spiralsklie i plast, som inngår i et større lekeapparat.

Sklie, også kalt rutsjebane, er et lekeapparat med en skrånende, glatt bane som brukeren sklir ned. Sklier finnes blant annet på lekeplasser, i skolegårder og ved barnehager, og kan være frittstående eller inngå som en del av større lekeapparater.

Historie

Sklier som særskilte lekeapparater ble tatt i bruk på offentlige lekeplasser tidlig på 1900-tallet. Et av de tidligste dokumenterte eksemplene er fra 1903, i Washington D.C.. Lignende apparater dukket omtrent samtidig opp andre steder i USA.

Utforming og typer

En sklie består vanligvis av en startdel, en skrånende sklibane og en avslutningsdel. Frittstående sklier har gjerne en stige eller trapp opp til startpunktet, mens andre er festet til et klatrestativ, leketårn eller annet lekeapparat.

Sklier kan utformes på flere måter. En rett sklie har en jevn, rett bane, mens en bølgesklie har én eller flere forhøyninger og fordypninger i banen. Spiralsklier og andre buede sklier følger en kurvet bane, og tunnelsklier har en helt eller delvis lukket sklibane.

En terrengsklie er anlagt i eller langs en skråning, slik at terrenget i stor grad danner høydeforskjellen mellom start- og sluttpunktet. Standarden NS-EN 1176-3 skiller også mellom frittstående sklier og sklier som er koblet til andre lekeapparater.

Sklier kan være frittstående eller inngå i større lekeanlegg. Utformingen kan også tilpasses tilgjengelighet; brede rutsjebaner og adkomst til startpunktet kan gjøre det mulig for barn med ulike funksjonsnivåer å bruke apparatet sammen med andre.

Lek og bruk

Sklier inngår først og fremst i fysisk lek der barnet beveger seg opp til et høyere nivå og sklir ned ved hjelp av tyngdekraften. Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo bruker sklier som eksempel på lekeapparater der barn kan erfare grunnleggende fysiske fenomener gjennom egen bevegelse.

Sikkerhet

Sklier på offentlige lekeplasser omfattes av de generelle kravene til lekeapparater. Standarden NS-EN 1176-3 inneholder særskilte sikkerhetskrav for rutsjebaner, blant annet til utforming av startdel, sklibane og avslutningsområde.

Utformingen skal redusere risikoen for blant annet fall og fastklemming. Rundt apparatet må det være nødvendig sikkerhetssone og egnet fallunderlag der fallhøyden gjør dette påkrevd.

Små barn kan også skades dersom de sklir sammen med en voksen. Studier av skader hos førskolebarn har vist økt risiko for brudd i beina når barnet sitter på fanget til en voksen og foten hekter seg fast mot sklibanen mens den voksne fortsetter nedover.

Se også

Referanser

  1. ↑ «District of Columbia Recreation Centers – Historic Preservation Review» (PDF). District of Columbia. 2014. Besøkt 2. november 2026.
  2. ↑ «sklie». Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 2. november 2026.
  3. ↑ «Public Playground Safety Handbook» (PDF). U.S. Consumer Product Safety Commission. 2025. Besøkt 2. november 2026.
  4. 1 2 «NS-EN 1176-3:2017 Lekeplassutstyr og underlag – Del 3: Spesielle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder for rutsjebaner». Standard Norge. Besøkt 2. november 2026.
  5. ↑ «Lekeplassen for alle!» (PDF). Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Besøkt 2. november 2026.
  6. ↑ Jun Toutain. «Fysikk på lekeplassen». naturfag.no. Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Besøkt 2. november 2026.
  7. ↑ Jennissen, Charles A.; Koos, Maggie; Denning, Gerene (2018). Playground slide-related injuries in preschool children: increased risk of lower extremity injuries when riding on laps. Injury Epidemiology. 5. doi:10.1186/s40621-018-0139-x.

Eksterne lenker