| Skogflatbelg | |||
|---|---|---|---|
 Skogflatbelg i Lommedalen
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lathyrus sylvestris L. | |||
| Populærnavn | |||
| skogflatbelg, skogskolm | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Erteblomstordenen | ||
| Familie | Erteblomstfamilien | ||
| Slekt | Erteknappslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på dyp jord i tørre kratt og skogkanter | ||
| Utbredelse: | Europa, Marokko, Transkaukasia, Vest-Sibir | ||
Skogflatbelg (Lathyrus sylvestris) er en flerårig urt i erteblomstfamilien.
Planten er klatrende eller kryper langs marka. Stilken er håret eller glatt, har vingekanter og kan bli opptil 2 m lang. Bladene har grenete slyngtråder, og det er ett par småblader. Småbladene er linje- eller lansettformede. Blomstene er purpurrosa, 13–20 mm, i langstilkete klaser. Belgen er brun og 40–70 mm lang.
Skogflatbelg er utbredt i Europa nordover til Skottland, Norge, Sverige, Finland og Karelen. Den finnes østover til Vest-Sibir, og planten er også funnet i Marokko og Transkaukasia. Den mangler i Irland og i deler av det østlige middelhavsområdet. I Norge vokser skogflatbelg nordover til Trøndelag.
Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir planten som «spiselig». Vedvarende inntak av flere arter i erteknappslekta kan føre til lathyrisme, en alvorlig sykdom som påvirker nervesystemet. Sykdommen har vært utbredt i India i tider med hungersnød. Giftvirkningen hos skogflatbelg skyldes L-α-γ-diaminosmørsyre, en ikke-proteinogen aminosyre.
