Slaget om Gabon
| Slaget om Gabon | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
 Fransk Ekvatorial-Afrika | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Storbritannia.svg){kind=small} FFL |  Vichy-Frankrike | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Charles de Gaulle Pierre Kœnig | Marcel Tetu | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | 1 kolonislupp og 1 ubåt (senket) | ||||||
Slaget om Gabon eller slaget om Libreville som det også er kjent som, var ett av slagene som pågikk i Fransk Vest-Afrika i november 1940 under andre verdenskrig. Slaget resulterte i at frie franske styrker kommandert av general Charles de Gaulle i samarbeid med britiske soldater fikk kontroll over byen Libreville i Gabon, og Fransk Ekvatorial-Afrika ble frigjort fra vichyfranske tropper.
Bakgrunn
Den 8. oktober 1940 ankom general Charles de Gaulle byen Douala. Han gjorde klar en plan for invasjon av Gabon i løpet av en firedagers tid. De Gaulle ønsket også å bruke Fransk Ekvatorial-Afrika som en base for angrep mot Libya, som var kontrollert av aksemaktene. Som en grunn av dette reiste han nordover mot Tsjad, som lå sør for Libya.
Frie franske styrker gikk inn i Gabon 27. oktober og de tok byen Mitzic. 5. november kapitulerte vichygarnisonen som befant seg i Lambaréné. I mens dro troppene til de frie franske styrker kommandert av general Philippe Leclerc og general Marie-Pierre Kœnig fra Douala, og deres mål var å okkupere Libreville.
Slagets gang
8. november angrep det britiske krigsskipet HMS Milford den vichyfranske ubåten Poncelet, som til slutt sank. Kœnigs styrker gikk i land på Pointe La Mondah. Styrkene hans bestod av fremmedlegionærer (blant annet Fremmedlegionens 13. halv-brigade), senegalesiske og kamerunske tropper.
Neste dag slapp fly av typen Lysander som opererte fra Douala, flere bomber over byen Libreville. Troppene til Kœnig møtte stor motstand ved grensen til byen, men de klarte å ta byen. De marine styrkene til frie franske styrker med kolonisluppen Savorgnan de Brazza gikk til angrep og klarte å senke den vichyfranske sluppen Bougainville. Bougainville var søsterskipet til Savorgnan de Brazza.
Det gikk ikke mange dager før troppene til Vichy-regimet i området var svært svekket. 12. november overga de resterende vichyfranske soldatene seg ved Port-Gentil. Fortvilet over sine handlinger begikk guvernør Masson selvmord.
Tap og ettervirkninger
Slaget førte verken til store sivile eller materielle tap. På den vichyfranske siden ble en slupp og en ubåt skutt i senk, mens tallet på sunkne skip på den allierte siden er ukjent.
Den 15. november klarte ikke de Gaulles personlige appell å overbevise de gjenværende vichyfranske soldatene, inkludert general Tetu, om å gå over til de frie franske styrker. Som følge av dette ble soldatene tatt som krigsfanger og fraktet til byen Brazzaville i Kongo, hvor de ble holdt fengslet til krigen var over.
Slaget om Gabon fikk ikke så veldig stor betydning for kampene ellers i krigen, men den førte til at maktbalansen i Vest-Afrika ble endret. Nå var Fransk Ekvatorial-Afrika kontrollert av frie franske styrker og de allierte kunne planlegge og utføre angrep mot det aksekontrollerte Libya i nord.