Slaget om Rotterdam

Slaget om Rotterdam var et slag under andre verdenskrig i forbindelse med invasjonen av Nederland. Kampene pågikk mellom 10.–14. mai 1940. Det var et tysk forsøk på å invadere den nederlandske byen og endte med tysk seier, etterfulgt av bombingen av Rotterdam.

Forspill

Rotterdam hadde intet organisert forsvar og var ikke inkludert i noen strategisk forsvarsplan. Den lå relativt langt fra grensene som var omfattet av «festning Holland» og forholdsvis langt fra kysten. Troppene som var stasjonert i Rotterdam var under opplæring og bestod av sammensatte enheter. En moderne artilleribataljon med tolv 105 mm (4,1 ") kanoner var henlagt til Hillegersberg. Kanonene hadde en rekkevidde på over 16 000 m (17 000 yd), tilstrekkelig til å nå ethvert sted i, eller rundt Rotterdam. Garnisonens kommandant var oberst P. W. Scharroo. Garnisonen bestod av om lag 7 000 mann, men bare 1 000 hadde en kampfunksjon. Rundt Nieuwe Maas var det plassert syv lette antiluftskyts som var utstyrt med maskingevær og Oerlikon 20 mm maskinkanoner. Et batteri med tungt antiluftskyts var stasjonert nord for Nieuwe Maas. Det fantes også ytterligere to batterier med tungt antiluftskyts, samt fire til i området rundt Waalhaven. Ved den militære flyplassen i Waalhaven holdt en skvadron fra nederlands luftforsvar (Wapen der Militaire Luchtvaart) til. Denne var utstyrt med Fokker G.I jagerfly. Elleve operasjonelle fly var stasjonert i Waalhaven og klare til innsats den 10. mai. Under bombingen av flyplassen klarte ni av disse å ta av og angripe de tyske bombleflyene.

Den opprinnelige tyske planen omfattet en spesialgruppe fra Waalhaven som skulle angripe byen, kontrollere broene over Nieuwe Maas og benytte seg av et overraskelsesangrep. Da planene ble evaluert, ble det bestemt at sjansene for at spesialstyrkene skulle oppnå suksess lå under et akseptabelt nivå og dermed klekket tyskerne ut en ny plan. Tolv spesial-tilpassede sjøfly –Heinkel He 59 skulle lande på Nieuwe Maas med to peletonger bestående av 90 mann som skulle innta broene. De skulle bli forsterket av en 36-mann stor peletong av luftbårne soldater. Disse skulle lande på Feyenoord fotballstadion, nær Nieuwe Maas. Følgelig skulle enheter fra Waalhaven bli sent for ytterligere forsterkninger.

Landingen

I de tidlige morgentimer den 10. mai landet 12 Heinkel He-59 sjøfly på Nieuwe Maas. Gummiflåter, hver med seks mann ble satt på vannet. Tilsammen ble om lag 80 tyske soldater landsatt på begge elvebreddene og på øya. Tyskerne var raske til å sikre seg noen av broene som var ubevoktet. Den eneste motstanden de møtte var fra noen nederlandske politimenn.

Oberstløytnant Dietrich von Choltitz begynte å organisere troppene sine etter at de ble satt i land på Waalhaven flybase. Han sendte dem til broene i Rotterdam. Nederlenderne hadde ikke stasjonert mange soldater i den sydlige delen av byen. En enhet var satt sammen av slaktere og bakere og om lag 90 trenede infanterister. De siste ble forsterket med soldater som hadde trukket seg tilbake fra flyplassen. Nederlandske soldater gjemte seg i hus på veien til broene. De ble angrepet av tyske tropper. Begge sider led tap. Tyskerne klarte å bringe på banen et PaK anti-tank skyts. Nederlenderne måtte vike under det stadig økende trykket. De tyske styrkene tvang dem på broene, raskt efferfulgt av det 9. kompani.

I mellomtiden hadde den 3. bataljon kommet i kontakt med nederlenderne på torget. Oberstløynant von Choltitzs adjutant overtok kommandoen over et angrep på en nederlandsk stilling, men ble dødelig såret. Da tyskerne så seg om etter en annen vei til broene utenom de nederlandske befestninger, karte de å finne en vei som fortroppene hadde banet langs kaien. Det var om lag kl. 09.00 at hovedtyngden av den 3. bataljon fikk kontakt med broenes forsvarere.

Slaget

10. mai

De nederlandske troppene nord i byen ble alarmert av flyene som fløy over. Garnisonens hovedkvarter var midlertidig bemannet av bare en kaptein som måtte få samlet troppene og koordinere og distribuere ammunisjon. Mange mindre lag ble sent til broene, de tre nærmeste jernbanestasjonene og områdene rundt Nieuwe Maas hvor det var rapportert landinger. Tyskerne la merke til den nederlandske aktiviteten, og deres første kontakt med nederlenderne tvang dem til å konsolidere sine styrker rundt broene.

Det første nederlandske motangrep ble utført av en liten tropp av nederlandske marinejegere og utrenede ingeniørtropper. Nederlenderne omringet en liten tysk lomme nord for broene og skjøt med maskingevær mot flere strategiske stillinger. Kort tid senere kom den første alvorlige skuddvekslingen mellom inntrengerne og regulære nederlandske styrker. Gradvis ble tyskerne skjøvet tilbake til de smale områdene rundt de trafikkerte broene. Begge parter led betydelige tap.

Gradvis tvang de nederlandske styrkene tyskerne på broene inn i en lomme. Mange sivile iakttok kampene. Ut på formiddagen sende den nederlandske marine to små fartøyer, en liten foreldet kanonbåt og en motortorpedobåt for å assistere forsvarerne på broene. Kanonbåten angrep tyskerne på den trafikkerte broen alt på nordsiden av Noordereiland (en øy midt i elven), i neste omgang assistert av motortorpedobåten. Om lag 75 skudd 75 mm (2,95 ") ble rettet mot inntrengerne, men de hadde liten effekt. Under det andre angrepet kastet Luftwaffe en serie med bomber mot marinefartøyene og forårsaket betydelig skade på motortorpedobåten. Begge måtte trekke seg tilbake etter angrepet. Tre mann ble drept i angrepet. I mellomtiden hadde tyskerne fått forsterkninger med flere 37 mm (1,46 ") PaK 36 anti-tank skyts og noen få infanterikanoner. De besatte husene på den nordre siden av øya med tungt skyts og friske mannskaper og plasserte noen 80 mm (3,15 ") kanoner midt på øya. Den vedvarende kampen på elvebredden førte til at tyskerne måtte trekke seg tilbake til den store Nationale Levensverzekeringbank- bygningen ved den trafikkerte broen på grunn av dårlig skytevinkel. Tyskerne var istand til å forsvare bygningen uten for store problemer. De nederlandske troppene okkuperte de nærmeste husene da de måtte trekke seg tilbake på grunn av den sterke ilden som startet om kvelden den 10. mai og som ikke opphørte før Nederland måtte overgi seg den 14. mai.

Oberst Scharroo som var klar over at hans lille garnison ble utsatt for et alvorlig tysk angrep, hadde bedt om betydelige forsterkninger fra Hague. Mange forsterkninger ble sendt, alle fra reservene bak Grebbe line eller fra den østlige fronten i «Festning Holland».

11. mai

I løpet av natten og de tidlige morgentimene fikk garnisonens kommandant, oberst Scharroo, forsterkninger fra den nordlige sektoren av «Festning Holland». Oberst Scharroo reorganiserte sitt forsvar. Han plasserte tropper langs hele elven, i vest, nord og øst for byen da han fryktet angrep fra de landsatte tyske styrkene i disse retningene. Hans lille stab var meget opptatt av de utallige rapportene om fantom-landinger og grusomme angrep mot sivile. Disse aktivitetene opptok hans stab i den grad at det ikke ble tid til å planlegge organisert motangrep mot tyskerne på brohodene den 11. mai.

Det nederlandske flyvåpenet assisterte bakkestyrkene. Etter anmodning fra Scharroo begynte nederlandske bombefly å slippe bomber mot broene, men selv om alle bommet, traff likevel en av de en tysk stilling ved broen og traff flere maskingeværstillinger. Et nytt raid fulgte, men Luftwaffe svarte med å sette inn 12 Messerschmitt Bf 110s som patruljerte himmelen over. Nederlandske bombefly angrep broene, men de ble øyeblikkelig avskåret av tyske jagerfly. Tyskerne miste fem fly mot tre nederlandske, men for det lille nederlandske flyvåpenet var det et stort tap.

Tyskerne brukte Holland America Lines-skipet SS «Statendam» for å posisjonere noen av sine maskingeværstillinger. Disse stillingene tiltrakk seg nederlendernes oppmerksomhet og straks ble det rettet dødelige angrep av maskingeværild mot de tyske stillingene på båten og installasjoner i nærheten. Mange branner brøt ut og båten kom i brann. Tyskerne var raske til å evakuere båten som fortsatte å brenne til lenge etter kapitulasjonen den 14. mai.

12. mai

Den 12. mai fortsatte kampene slik de hadde sluttet dagen før. Selv om nederlenderne ikke hadde fått kontroll over byen, led tyskerne under de gjentagende angrepene mot stillingene sine. Dødstallene steg på begge sider, og den tyske kommandanten ble mer og mer bekymret for sine 500 mann i hjerte av Rotterdam. Oberstleutnant von Choltitz lot sin Generalleutnant Kurt Student trekke sine menn fra den nordlige lommen for å vurdere situasjonen.

Bombingen

Hovedartikkel: Bombingen av Rotterdam

Tyskerne aksepterte Scharroos svar. General Schmidt fikk sin tolk til å skrive et nytt brev, mer omfattende enn det første hvor han ga nederlenderne frist til kl. 16.20. Han underskrev et nytt ultimatum med sitt navn og grad. Da kaptein Backer ble eskortert tilbake av Oberstleutnant von Choltitzt til broen over Maas, kom tyske bombefly inn fra syd. General Schmidt, som ble ledsaget av to generaler, von Hubicki og Student, så flyene og skrek «Min Gud, dette kommer til å bli en katastrofe!».[trenger referanse]

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 Dutch History Site
  2. ↑ «Fokker G.I (G-1)». De Slag om de Grebbeberg en Betuwestelling in mai 1940 (på nederlandsk). Stichting De Greb. Besøkt 10. november 2015.