Slynge

Tegning av en person fra Balearene med slynge.

Slynge er et våpen som man bruker til å kaste prosjektiler.

Selve våpenet består av en lomme hvor prosjektilet legges, og to snorer som samles i hånda til brukeren. Slyngen roteres så, og den ene snora slippes i rett øyeblikk for å kaste prosjektilet.

Historie

Slyngen er et kjent våpen fra blant annet perserkrigene der denne typen våpen ble brukt i stor skala. I Tyskland brukes disse i historiske konkurranser der det er om å gjøre å treffe en liten blink fra lang avstand. Der brukes også stavslyngen som er en variant av en slynge festet til en lang stokk eller pinne for å gi økt rekkevidde.

Slyngen har helt siden steinalderen vært brukt som våpen under jakt og i kamp. Det er vel kjent at lett infanteri i oldtiden ofte var utstyrt med slynger på grunn av de lett tilgjengelige prosjektilene. Mange ulike folkeslag i Europa, Midtøsten, Asia og Afrika brukte tradisjonelle slynger. Den greske historikeren Tukydides og andre forfattere omtaler at grekere og romere benyttet slynge, og Strabon utvider bruken av slynger til ibererne, lusitanerne og til og med noen gallere (som Julius Cæsar i Commentarii de Bello Gallico (norsk: Kommentarer til gallerkrigen) omtale om beleiringen av Bibrax). Han nevner også persere og arabere blant dem som brukte slynger. Diodorus Siculus omfattet på sin side libyere og fønikere. Britonere var også hyppige brukere av slynger.

Den romerske historikeren Titus Livius nevner noen av de mest berømte av antikkens eksperter på å bruke slynger: folket på øygruppen Balearene (hvor stedsnavnet direkte oversatt betyr «Slyngekasterøyene»), som ofte jobbet som leiesoldater. Om baleariske slyngere skriver Strabon: «Og treningen deres i bruk av slynger pleide å være slik, fra barndommen av, at de ikke engang ville gi brød til barna sine med mindre de først slo det med slyngen.»

I Bibelen vant den unge David av Israel over kjempen Goliat i en tvekamp ved bruk av en slynge (1. Samuels bok kapittel 17, vers 12-51), og dette brukes fremdeles i dag som en metafor for en som kjemper mot en stor overmakt.

Bilder

Se også

Referanser

  1. 1 2 Pritchett, W. Kendrick (1974): The Greek State at War: Part V. University of California Press. ISBN 9780520073746.
  2. ↑ «Commentarii de Bello Gallico; : Caesar, Julius», Internet Archive
  3. ↑ Swan, David (2014): «Attitudes Towards and Use of the Sling in Late Iron Age Britain», Reinvention: An International Journal of Undergraduate Research. 7 (2). Arkivert fra originalen 5. november 2022.
  4. ↑ «Balearic(adj.)», Online Etymology Dictionary
  5. ↑ «LacusCurtius • Strabo's Geography — Book III Chapter 5», Penelope.uchicago.edu.
  6. ↑ Nettbibelen: Første Samuelsbok: 17

Eksterne lenker