Smalbuksfly

Sammenligning av størrelsen til en Airbus A320 (narrow-body) og en Boeing 777-300ER (wide-body).

Et smalbuksfly eller narrow-body fly (engelsk narrow-body aircraft eller single-aisle aircraft) er et passasjerfly med en innvendig skrogdiameter eller bredde i passasjerkabinen på vanligvis mellom 3 til 4 meter og 2 til 6 passasjerseter oppstilt i bredden langs en enkelt midtgang. Smalbuksfly med en rekkevidde som ikke tillater transatlantiske eller transkontinentale flyvninger benevnes ofte som regionale passasjerfly.

Motsatsen til smalbuksfly er bredbuksfly (wide-body passasjerfly), som oftest er konfigurert med flere reiseklasser, en kabinbredde på mellom 5 og 7 meter og to midtganger. Passasjerene sitter typisk i rader med 7 til 10 passasjerer i hver rad. Passasjerfly med bred buk kan som regel frakte mellom 200 og 600 passasjerer, mens den høyeste setekapasiteten til det største smalbuksflyet (Boeing 757-300) er 289 passasjerer.

Passasjerfly ble opprinnelig konfigurert utelukkende som smalbuksfly, men med fremveksten av Boeing 747 med wide-body begynte flyprodusentene å fremstille begge typer.

Fordeler og ulemper kontra bredbuksfly

Fordeler

Ulemper

Kjente eksempler på smalbuksfly

Syv seter i bredden

Seks seter i bredden

Kabinen i en AirAsia Airbus A320 med en midtgang og seterader med seks seter. Dette er et eksempel på et narrow-body fly.
Dette Boeing 757-flyet fra Delta Air Lines er et populært narrow-body passasjerfly til kort- og mellomdistanseflyvninger. Det anses som en av de mer moderne typene av narrow-body fly.

Fem seter i bredden

Sukhoj Superjet 100 fra Interjet med fem seter i bredden.

Fire seter i bredden

Kabinen i Concorde med 2+2 seter over midtgangen.

Tre seter i bredden

Kabinen i en Short SD360 med to seter på den ene siden av midtgangen og ett på den andre.

Se også

Referanser

  1. ↑ Definisjon på businessdictionary.com Arkivert 18. juni 2017 hos Wayback Machine. (engelsk)
  2. ↑ «Variants» (på engelsk). Shockcone.co.uk. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 19. januar 2013.

Eksterne lenker

Autoritetsdata