Sofie Krafft

Sofie Krafft
Sofie Krafft med gyldenlær-stolene hun skjenket til Mesnali kirke
FødtSofie Susanne Schalderup Krafft
7. des. 1876Rediger på Wikidata
Oslo
Død4. aug. 1968Rediger på Wikidata (91 år)
Oslo kommune
BeskjeftigelseTegner, gyldenlærmaker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
BarnIngeborg Krafft
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Sofie Susanne Schallerup Krafft (1876–1968) var en vitenskapelig tegner, tekstilkunstner og gyldenlær-håndverker. Hun arbeidet som tegner ved Universitetets Oldsaksamling der hun bidro til å dokumentere funnene fra Osebergskipet, særlig er hennes dokumentasjon av tekstilene fra Osebergfunnet av betydning.

Bakgrunn

Krafft var datter av Caroline Marie Frederikke Schallerup og Wilhelm Christian Fredrik Krafft, begge fra København. Hennes far kom til Norge for å avlaste sin eldre bror Carl Fredrik August Krafft i driften av Carl Kraffts Chocoladefabrik, som var Norges første sjokoladefabrikk. Wilhelm tok over driften av fabrikken helt etter brorens død i 1876 og fra 1890-tallet ble fabrikken drevet av Sofies storebror August Carl Krafft.

Krafft studerte malerkunst, først ved Kunst- og Håndverkskolen i Kristiania, deretter i Dresden. Hun bosatte seg på gården Søndre Gullaug i Lier etter hun giftet seg med infanterikaptein Peter Olaf Pettersen i 1896. Paret fikk fire barn i perioden 1897 til 1892, men den ene sønnen døde tidlig. 30 år gammel var Krafft skilt og hadde aleneomsorgen for tre barn, et av disse barna var Ingeborg Krafft, som senere ble arkitekt.

Krafft arbeidet noen år som «kvindelig præparant med tegneutdannelse», ved Kristian Emil Schreiners Anatomiske institutt. På eget initiativ oppsøkte hun Historisk museum i Frederiksgate 2 der hun møtte professor og bestyrer Gabriel Gustafson, som på den tiden arbeidet med å få dokumentert og preparert alle delene og gjenstandene fra Osebergskipet. Etter hun hadde presentert seg og sine ferdigheter ansatte Gustafson henne som vitenskapelig tegner ved museet. Hun var ansatt som tegner ved Universitetets Oldsaksamling fram til hun sa opp i 1936. I 1922 ble hun innvilget seks uker permisjon for et studieopphold ved Nationalmuseet i København.

Etter krigen bodde hun på Riis Hovedgård.

Universitetets Oldsaksamling

Osebergfunnet

Da Krafft begynte som tegner for å dokumentere gjenstandene fra Osebergskipet var betingelsen at hun kun skulle tegne gjenstandene slik de var, og at hun ikke måtte bruke kunstnerisk fantasi og tolkninger. Hun ble installert i den såkalte Osebergsalen i 2. etg på museet der hun utførte sitt arbeid.

«Som tegner ved Universitetets Oldsaksamling fikk jeg i 1907 i oppdrag av professor Gabriel Gustafson å tegne alle de enkelte tingene som Osebergskipet inneholdt. Etterhvert som jeg fikk se og studere den praktfulle treskurden og de merkelige vevnadene som 'Osebergdronningen' hadde fått med seg i graven, syntes jeg det var som om hele sagaen steg frem for meg og formet seg til et mektig bilde av vikingtidens liv i hverdag og fest.»

Personalet ved Oldsaksamlingene bestod i all hovedsak av Gustafson, preparant Paul Johannessen og Krafft. Med unntak av konstruksjonstegningene ble de fleste tegningene fra Osbergfunnet utført av Krafft. Under Gustafsons ledelse tok hun også opp arbeidet med tekstilene. Hennes oppgave var å skille tekstilene fra hverandre, ved hjelp av forsiktig damping og vasking. Flak og klumper av tekstiler var tatt inn fra utgravningene og deretter tørket. Klumpene, som var dekket av leire, kunne være 3-4 cm tykke med lag på lag av tettpakket stoff som delvis var filtret inn i hverandre. Å løsne rottrevlene var svært utfordrende, med stor forsiktighet måtte en passe på hver eneste tråd da alle var av betydning. Til dette arbeidet arbeidet hun med sink-kar, sterkt elektrisk lys og fine redskaper som pinsetter, pensler og tynne hornkniver.

«Arbeidet var veldig vanskelig, særlig når det gjaldt tekstilene, som møysommelig måtte løses ut av nesten forstenete jordklumper. De måtte dampes og bløtgjøres med den største forsiktighet så jord og lere kunne fjernes og de utallige rottrevler plukkes vekk. Da kom det fram stykker av den aller fineste billedvev, som fremstillet hele scener av vikingskip som kommer til en festlig pyntet landgang, av opptog med mennesker, hester og vogner, utallige symbolske tegn, nydelig utført i fin miniatyr-vevning.»

Fra Osebergskipet ble det funnet både vevnader og silkestoff. Krafft tegnet tekstilene hun fant stykke for stykke, rekonstruerte mønstrene og fastholdt i akvarell de sparsomme restene av farge som kom til syne, før de bleknet under lysets påvirkning. Disse akvarellene er de beste bildene som finnes av silkefragmentene fra Osebergfunnet.

Krafft anså ikke seg selv som en vitenskapskvinne, men hadde i sitt over 30 år lange virke som tegner ved Universitetets Oldsaksamling ett ønske om spre Osebergfunnets rike mønsterskatt, slik at mange kunne få glede av den, samt bidra til at Osebergdronningen Åsa Haraldsdatter og hennes dyktige veversker skulle bli kjent og skattet. Hun så at mange av mønstrene kunne nyttiggjøres på mange måter, at de var godt egnet for søm og veving og at de kunne være til glede for husflid og brukskunst.

I Kulturhistorisk museums arkiv befinner det seg hundrevis av tegninger utført av Krafft.

Helgelandfunnet

I 1929 ble de første tøystykkene funnet i et torvtak på Helgeland gård i Sandeid, med stadig flere funn de to påfølgende år. I 1931 ble funnet sendt inn til Universitetets Oldsaksamling for å bli preparert. Krafft utførte prepareringen og rekonstruksjonen av tekstilene, som var innkapslet i torvklumper og gjennomtrengt av planterester. Etter preparering, utført etter konservator Gustav Rosenbergs metode for konservering av jordfunne tekstiler, ble tøystykkene festet på slørstoff.

Gyldenlær og tekstilkunst

Krafft var også en tekstilkunstner. Da Osloklubben av Norges Yrkeskvinners Landsforbund arrangerte kunstutstilling og marked i Bøndernes Hus i 1932 var hun en av utstillerne. Ingeborg Krafft hadde ominnredet teatersalen og ved åpningen var både utenlandske ministere og kongelige tilstede. I forhallen sto gyllenlærstoler utført av Sofie Krafft og Fredrikke Schmedling. Scmedlings stoler var i mer tradisjonell utførelse mens Krafft presenterte moderne stålrørsstoler med funkis-mønster. Krafft stilte også ut rekonstruerte mønstre fra folkevandringstiden og en kopi av Osebergdronningens vev. Urd mente Kraffts funkisstoler i gyldenlær var markedets mest moderne påfunn, mens veven var det merkeligste og mest interessante. «Det er inten mindre enn et storverk, hva hun har funnet tilbake til på grunnlag av Osebergfunnet og det store myrfunnet fra Stavanger».

Hun utførte gyllenlæret til to korstoler i Volda kirke, som ble reist i 1932 etter en kirkebrann i 1929. Mesnali kirke ble tegnet av hennes datter Ingeborg, i kirkens kor ble det plassert to gyldenlærstoler utført og skjenket av Krafft.

Bibliografi

Utstillinger

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.khm.uio.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ingeborg_Krafft[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 8a7e0e88-ed5d-4d99-b88e-0d1ec7b6eda4[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ «HBR - Registrering». histreg.no. Besøkt 5. juni 2026.
  8. ↑ Andreassen, Dag (4. september 2025). «Carl Kraffts Chocoladefabrik». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. juni 2026.
  9. ↑ «Sophie Susanne Schalterup Kraffer - Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1885-1902 (0301M12) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 5. juni 2026.
  10. ↑ «Sofie Susanna Krafft - Klokkerbok for Vestre Aker prestegjeld 1891-1903 (0218aP) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 5. juni 2026.
  11. 1 2 3 4 «Sofie Kraffts tegninger - vitenskapelig dokumentasjon eller kunst - Kulturhistorisk museum». www.khm.uio.no (på norsk). Besøkt 5. juni 2026.
  12. ↑ Hopstock, Halfdan (1915). Det anatomiske institut : 23. januar 1815-23. januar 1915. Christiania: I kommission hos Aschehoug. s. 144.
  13. ↑ Østmo, Einar (2004). «Historier. En uhøytidelig beretning fra livet ved Universitetets Oldsaksamling i det 20. århundre.». Kulturhistorier i sentrum : Historisk museum 100 år. Oslo: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. s. 160, 161. ISBN 8280840192.
  14. ↑ «Universitetets Oldsaksamlings årsberetning 1935–36». Årbok (Universitetets oldsaksamling). 1935/36: 159 – via nb.no.
  15. ↑ «Tjenestefrihet og reisetilladelse». Det kongelige Frederiks universitets aarsberetning for beretningsaaret ... samt universitetets matrikul for. 1922/23: 20 – via nb.no.
  16. 1 2 Reistad, Gunhild Ramm (2009). «Bonde i byen i 60 år». Medlemsblad for Vinderen historielag : bydel 23. 18 (2): 8 – via nb.no.
  17. 1 2 Krafft, Sofie (1957). «Forord». Oseberg mønstre : komponert over fragmenter fra billedvevene i Osebergskipet (år 850). Oslo: Dreyer i samarbeid med Norges bondekvinnelag.
  18. ↑ Christensen, Arne Emil; Myhre, Bjørn; Ingstad, Anne Stine (1992). Osebergdronningens grav : vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. Oslo: Schibsted. s. 73. ISBN 8251614236.
  19. ↑ Andersen, Ingrid (1965). «Brikkevevde band hørte med Osebergfunnets tekstiler». Brikkevevde band i skolen : til hjelp i undervisningen. Stord: [I.Andersen]. s. 1, 2.
  20. ↑ Sethne, Anna (1955). «En bok om den 1000 år gamle vevnader og solkestoffer fra Osebergfunnet». Vår skole. 41 (40-42): 615 – via nb.no.
  21. ↑ Eriksen, Åse. «Med silke til Valhall ; en studie av mønster og vevemetoder». Viking (Oslo : 1937 : trykt utg.) : norsk arkeologisk årbok. 2017 Vol. 80: 40 – via nb.no.
  22. ↑ Krafft, Sofie (1955). «Forord». Fra osebergfunnets tekstiler : fragmenter av billedvev og silkestoffer med rekonstruerte mønstre. Oslo: Dreyer. s. 5.
  23. ↑ Hougen, Bjørn. «Helgelandfundet». Årshefte. 1930/32 Vol. 41/42: 55–57 – via nb.no.
  24. ↑ With, Nanna (1960). «Osloklubbens utstilling og marked». Noe å leve for : tidsbilder fra mange land. Oslo: Dreyer. s. 137, 138.
  25. ↑ Espinoza, Brit W. (2007). «Yrkeskvinners marked 1932». St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 85 (1): 10,11 – via nb.no.
  26. ↑ «Fra Dronning Aasas vev til bondekone på Voss. Inntrykk fra Y. K. K.'s marked». Urd (trykt utg.). 1932 Vol. 36: 641, 642 – via nb.no.
  27. ↑ Ørstavik, Ragnar; Aarflot, Vebjørn, red. (1982). Volda kyrkje 50 år : 1932-1982. Volda: Soknerådet. s. 36.
  28. ↑ «Mesnalien kapell». Urd (trykt utg.). 1933 Vol. 37: 683 – via nb.no.
  29. ↑ Mæhle, Ole (1960). Streiftog og glimt : fra Kunstnerforbundets første 50 år. Oslo: Gyldendal. s. 150.