Søvn

Søvn er tilstanden som mennesker og dyr periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt bevissthet; regulert av døgnrytmen, av homeostase (tiden som er gått siden siste adekvate søvnperiode) og, hos mennesker, av villet atferd.

Under søvn skjer det flere fysiologiske forandringer i kroppen:

• puls, stoffskifte og kroppstemperatur reduseres.
• skjelettmusklene slapper av.
• blodårene utvides.
• øynene lukkes.

Søvn er en tilstand utviklet blant mikrober, milliarder av år før pattedyrenes tid; men mikrobene tok med seg prosessen da de fant veien inn i store organismer som pattedyr. I utgangspunktet er søvn en kollektiv tilstand som brer seg mellom mikroorganismer ved hjelp av polysakkaridet peptidoglykan. Dette stoffet fremkaller søvn, om det injiseres i dyr. Vertsorganismer som mennesket har stor nytte av dette, for det hjelper kroppen til å hvile og restitueres. Slik sett virker søvn som et samarbeid mellom kropp/hjerne og mikrobene som finnes i tarmen.

Hensikten med søvn er å rense hjernen for giftstoffer og avfall fra stoffskiftet (slik som Aβ, tau, laktat) som ellers bygger seg opp og svekker hjernefunksjonen som ved Alzheimers sykdom. Toksinene fjernes ved hjelp av hjernens lymfekar. Ikke noe stoff som er kjent pr 2026, kan påvislig styrke denne rengjøringsprosessen; men teknologien Transcranial Radiofrequency Treatment (TRFT) anses lovende. To måneders daglig TRFT i våken tilstand styrket flyten i lymfekarene. En studie på mus viser hvordan noradrenalin som får blodårer til å trekke seg sammen, bidrar til hjernens rengjøring under søvn.

Alle dyr som er forsket på, dør ved søvnberøvelse over tid. Rotter lever ikke lenger enn to-tre uker uten søvn. Søvndeprivasjon brukes som torturmetode.

Helst skal vi sove i fullstendig mørke. En studie på nesten 89 000 personer så på sammenhengen mellom lys på soverommet og hjerte- og karsykdom. Deltakerne ble fulgt opp gjennom ni år og var i snitt 62 år gamle. De som sov med taklampen på, hadde 56 % høyere risiko for hjertesvikt enn de som sov i helt mørkt rom. Det var også 28 % forhøyet risiko for hjerneslag, 47 % høyere risiko for hjerteinfarkt og 32 % høyere risiko for atrieflimmer. Selv svake lyskilder, som vekkerklokke med lysende tall og ladere, gjorde utslag. Også lys som slapp inn ved dørgliper eller gardiner, ga forhøyet risiko.

Søvnen opptrer i to hovedstadier, NREM og REM, som inntreffer med regelmessige intervaller. REM står for rapid eye movement («raske øyebevegelser»), og NREM betyr ikke-REM. Man drømmer som oftest i REM-stadiet, men EEG-målinger har vist at man også kan drømme i NREM-stadiene. NREM-søvn deles opp i fire stadier, to lette (1 og 2) og to dype (3 og 4), etterfulgt av en periode med REM-søvn. Rekkefølgen er 1 – 2 – 3 – 4 – 3 – 2 – REM for en syklus på 90 til 110 minutter. Syklusen gjentas utover natten, som oftest 4-5 ganger, med større andeler NREM den første halvdelen av natten, og mer REM fram mot morgenen.

Stadium-1 er lett søvn (theta-bølger) og til dels likner våken tilstand. Stadium-2 er noe dypere. Stadium-3 (delta-bølger) og -4 er dyp søvn, og det er i dette stadiet svært vanskelig å vekke individet. Tendensen er å slå sammen stadium-3 og -4. Stadium-3 har 20–50 % delta-bølger mens stadium-4 inneholder mer enn 50 % delta-bølger.

I REM-søvn økes hjernens aktivitet drastisk, og den jobber faktisk hardere enn i våken tilstand. Skjelettmuskulaturen lammes, og øynene kan bevege seg som om de ser etter noe i mørket under øyelokkene.

Som hos alle arter der nyfødte ikke er fullt utviklet, har småbarn mye REM-søvn. Nyfødte sover opptil 18 timer i døgnet, ca. 50 % REM. Antall timer voksne mennesker sover, er helt individuelt; omfattende studier viser at det selvrapporterte gjennomsnittet er 7,5 timer pr. døgn. Eldre mennesker trenger like mye søvn som yngre, men den er ofte mer oppdelt.

Søvnmangel

Søvnmangel over kortere perioder - som ett døgn - har ved forsøk vist tendenser til redusert korttidshukommelse, trøtthet og redusert oppmerksomhet. Uteblir søvn over flere døgn, svekkes individet ytterligere og kan få store konsentrasjonsproblemer, hallusinasjoner og paranoia. Virkningen kan sammenlignes med beruselse.

Barn bør sove minst 9 timer i døgnet, voksne 7-8 timer. Disse påstandene støttes av The National Sleep Foundation (NSF) i USA; en uavhengig, frivillig nullprofittorganisasjon som har som mål å forbedre offentlig helse og sikkerhet ved å oppnå forståelse av søvn og søvnforstyrrelser, og støtte søvnrelatert utdanning, forskning og forståelse. Mange søvneksperter er uenige i at åtte-timers-behovet gjelder generelt. Isteden er den beste søvnlengden mellom 6,5 og 7,5 timer. Kanskje har timetallet åtte oppstått som et retorisk eller pedagogisk grep ved en tredeling av døgnet i «åtte timers arbeid, åtte timers (religiøse) studier og åtte timers søvn» fra jødenes forskrifter i talmud, forsterket av arbeiderbevegelsens slagord «åtte timers arbeid, åtte timers fritid og åtte timers hvile».

Randy Gardner holder verdensrekorden (Guinness rekordbok) for å holde seg våken lengst. I 1965 holdt syttenåringen seg våken i vel ti døgn i sammenheng med et skoleprosjekt. Han ble alvorlig mentalt svekket under forsøket, men var normal igjen etter få dager. Ved slutten av forsøket klarte likevel Gardner å slå forsøkslederen i actionspillet pinball. Det blir ikke nye rekordholdere; Guinness vil ikke godkjenne flere, på grunn av helsefaren. Av denne grunn finnes det ikke lenger noen annen offisiell rekordholder enn Gardner, men briten Tony Wright holder den uoffisielle rekorden etter å ha holdt seg våken i mer enn 264 timer (11 døgn) i mai 2007.

Søvnforstyrrelser

Det er mange grunner til inadekvat søvn, både akutte og kroniske, uansett alder. Pasienter kan oppleve å få for lite søvn, søvn til feil tid (døgnrytmeforstyrrelser), eller søvn av for dårlig kvalitet. Leger vil ofte først foreslå søvnhygieniske tiltak. Sykdommer, både mentale og fysiske, kan påvirke søvnen. De vanligste søvnforstyrrelser er søvnløshet og søvnapné. Andre søvnforstyrrelser er narkolepsi, marerittlidelse, søvnparalyse, søvngjengeri, skrekkanfall og søvnrelatert spiseforstyrrelse.

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på søvnkvaliteten. Den kan også hjelpe mot søvnproblemer, men det er viktig å være tålmodig og ikke forvente raske resultater. Fysisk aktivitet tidlig på dagen er det beste. Stor fysisk aktivitet om kvelden vil ha negativ effekt.

Søvn og vekt

Søvn er også med å regulere vekta. Under søvn reduserer kroppen blant annet mengden av stresshormonet kortisol, slik at kroppen kan produsere andre hormoner, som ghrelin og leptin. Disse er på hver sin måte med på å styre sult- og metthetsfølelse. En god natts søvn regulerer nivåene av leptin og ghrelin.

Ghrelin kalles iblant «sulthormonet». Under søvn reduseres nivåene av dette hormonet, og appetitten avtar. Ved for lite søvn lagrer kroppen mer ghrelin, som gir signaler til hjernen som skaper sultfølelse. Leptin kalles gjerne for «appetitthormonet», og skaper metthetsfølelse. Under søvn stimuleres kroppen til å produsere mer leptin. Dette hormonet styres også av fett. Jo mer fettmasse, jo mer leptin. En studie med 1 000 deltakere fant at underskudd på søvn ga 14,9% høyere ghrelin-nivå og 15,5% lavere leptin-nivå enn hos dem som fikk tilstrekkelig søvn. De med søvnunderskudd hadde også høyere BMI.

Se også

• Drøm
• Søvnrykk
• Søvn hos dyr
• Høneblund
• Bevisstløs

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Sleeping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikler om Søvn i Tidsskrift for Den norske legeforening
• «Slik virker søvn», fra nettstedet forskning.no
• Søvnsykdommer for enhver smak - artikkel fra forskning.no 25.3.03