Sparre eller chevron (engelsk og fransk: chevron) er en vinkelformet, figur som blir mye brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i alle europeiske land. Den brukes også i dekorativ kunst, som i steinhuggerfaget. Lignende vinkelfigurer blir også brukt i bumerker der de kan stå alene eller være knyttet sammen med andre streker.
Former
Fem små svevende sparrer i det tidligere våpenet til den norske kommunen VindafjordChevronbord over dør på Sakshaug gamle kirke fra 1100-tallet.Skjold i slektsvåpenet til Bretteville i boken «Norske slektsvåpen»
En sparre er formet som en omvendt V. Den kan også defineres som «to skråbjelker i én farge, som møtes i en spiss vinkel og er avgrenset på begge sider av et felt i en annen farge».
Den blir avbildet i våpenskjold slik at den går fra sidekant til sidekant i skjoldet, men med et åpent rom mellom sparrens toppunkt og øvre skjoldkant. Dersom figuren blir gjengitt med spissen ned, blir den i blasoneringer betegnet som en omvendt sparre. Hvis sparren ikke berører skjoldet sidekanter, blir den kalt en svevende sparre. Det finnes våpenskjold med flere svevende sparrer, så som Vindafjordskommunevåpen i tiden 1986-2006.To sparrer ved siden av hverandre som danner en felles figur, blir blasonert som dobbeltsparre, f.eks. i Molandskommunevåpen fra 1983.
En serie av sammenhengende sikksakk-vinkler kalles en chevronbord. Som dekor på bruksgjenstander er chevronbord kjent tilbake til bronsealderen. Det finnes også på flere norske middelalderkirker i stein.
Tilleggsfigurer
I mange våpen, særlig fra Frankrike og England, blir sparren "fulgt" av tre figurer: to over sparren og en under. Ofte er de tre figurene like, f.eks. et kors, en lilje, en skive, men det kan også være at to av figurene – eller alle tre – er forskjellige. Skjold med sparre fulgt av tre like figurer, finnes i slektsvåpen for bl.a. de norske innvandrete slektene Butenschøn, Collett, Coucheron, Grieg, Meidell, Michelet og de Seve. Den norske, men opprinnelig franske, slekten Bretteville, har i skjoldet en sparre omgitt av to liggende halvmåner og et «morianhode» med pannebånd.
Noen våpen har en sparre der småfigurer er lagt inne på selve sparrefiguren, f.eks. i våpenet til den opprinnelig tyske slekten Jakhelln.
Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.