| Squamanotoxus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Squamanotoxus D.S. Chandler, 2001 | |||
| Populærnavn | |||
| sandbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Underorden | Polyphaga | ||
| Familie | Sandbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | terrestrisk, på bakken | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Squamanotoxus er en slekt av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.
Små (gjerne ca. 3 millimeter), avlange, gjerne brune sandbiller. Antennene er nokså lange, 11-leddete, litt utvidet mot spissen men uten en klart avsatt klubbe. Palpenes ytterste ledd er skrått avskåret. Hodet er rundet, fasettøynene er middelsstore med litt utstående (spisse) fasetter. Pronotum er forlenget forover og danner et mer eller mindre skjeformet utspring over hodet, den øvrige delen av pronotum nesten sirkelrund. Dekkvingene er lett rundede, uten markerte punktrader, mer eller mindre tett kledt med lyse skjell. Beina er middels lange, gjerne gulaktige.
Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr.
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen.