Stein er et norsk mannsnavn med norrøn opprinnelse. Navnet er vanlig i Norge. Andre utbredte former er Sten i Sverige og Estland, Steen i Danmark og på Grønland og Stan i Nederland, USA og Sør-Afrika.
Etymologi
Stein har opprinnelse i norrøneStæinn, som var både et personnavn og tilnavn. Navnet er dannet av norrøne steinn eller gammelengelskestán, som begge betyr «stein». Navnet kan være gitt som tegn på styrke.
Sten var den gammeldanske og gammelsvenske formen av navnet. Den moderne svenske formen av navnet er Sten, mens på dansk brukes både Sten og Steen. Steinn er den islandske og norrøne formen, Steinur den færøyske og Stan den engelske formen av navnet.
Utbredelse
Runesteinen Sö139 med innskriften «stain lit raisa stain þ... esiþi frinkunu sina kristr liti anta + ...(a)R kunuR koþraR k-... [a](u)k fiþr [*] þiR ristu ru» («Steinn reiste denne steinen til minne om ... Ásheiðr, hans slektning. Måtte Kristus avlaste hennes sjel, en god kvinne. ... og Finnr skar runene.»).
Steinn var et vanlig mannsnavn på Island og antakelig også i Norge i vikingtiden. Over 10 forskjellige personer med navnet er nevnt i Landnåmabok.
Stæinn er kjent brukt i 29 nordiske runeinnskrifter fra vikingtiden. Dette er et relativt stort antall, så navnet var sannsynligvis nokså utbredt. Den vanligste skrivemåten var ᛊᛏᚨᛁᚾᛊᛏᚨᛁᚾ (stain). Formen Steini var vanlig i Norge på 1200-tallet.
Stein var i bruk i Norge i middelalderen. Over 40 forskjellige personer med navnet er nevnt i Regesta Norvegica, men navnet var ikke blant de mest brukte.
Stein er kjent brukt i norske middelalderballader, blant annet i «Råmund unge».
Stenn og Steenn er kjent brukt i Norge på 1500-tallet. Over 20 personer med disse navnene er nevnt i norske lensrekneskapsbøker 1548-1567, men navnene var ikke blant de mest brukte.
Stein var et populært navn på norske guttebarn på 1940-, 1950-, og 1960-tallet, med en topp i 1969. Navnet har vært mest brukt i Buskerud og Hordaland.
Historisk utvikling av populariteten til navnene Steinn/Stæinn, Steiniog Stein i Norge, målt etter navnets rangering.
Steen var mest utbredt i Danmark i 1950- og 1960-årene. Steen har ikke vært tillatt brukt som fornavn i Norge fra 1970, siden det også er et etternavn.
Sten var mest utbredt i Sverige i 1930- og 1940-årene, spesielt i Norrland, og i Danmark i 1950- og 1960-årene.
Historisk utvikling av populariteten til navnene Stæinog Sten i Sverige, målt etter navnets rangering.
Stein er i dag et vanlig navn i Norge. Sten er vanlig i Sverige og Estland, Steen er vanlig i Danmark og på Grønland og Stan er vanlig i Nederland og Sør-Afrika. Formen Steen er i Norge hovedsakelig brukt som etternavn.
Stein og Sten er også brukt i en lang rekke sammensatte navn, blant annet mannsnvanene: Aðalsteinn, Adelstein, Arnstein, Arnsten, Audstein, Bergsteinn, Bjørnstein, Carsten, Eyðstein, Eystein, Eysteinn, Friðsteinn, Gilstein, Guðsteinn, Gunnstein, Hafsteinn, Hallstein, Hardhsten, Hasten, Hegsteinn, Herstein, Holmsten, Húnsteinn, Jónsteinn, Jorstein, Jostein, Karsten, Karstein, Karstin, Kårstein, Kolstein, Leksten, Lifsten, Nefsteinn, Norstein, Oddstein, Ormstein, Ringsten, Rodhsten, Runsten, Sigsten, Stanley, Steinar, Steinbjørn, Steinfinn, Steingrim, Steinmundur, Steinodd, Steinólfur, Steintor, Thorstein, Þorsteinn, Thorsten, Torstein, Torsten, Unnsteinn, Winston, Øistein og Øystein og kvinnenavnene: Steinbjarta, Steinbjørg, Steindís, Steiney, Steinfríður, Steingerður, Steinhild, Steinunn og Steinvor.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Stein og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
