| Sten Abel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. nov. 1899 Christiania Oslo kommune | ||
| Død | 30. des. 1989 Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Skipper, seiler, handelsmann | ||
| Far | Louis Gustav Kleffel Abel | ||
| Søsken | Hans Holtermann (Hassa) Abel Christian Fredrik Abel | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Egil Sten Abel (født 18. november 1899 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk offiser og seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Abel tok eksamen ved krigsskolens nedre avdeling, infanterilinjen i 1919 og ble premierløytnant i 1928.
Abel vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass sammen med Johan Faye, Christian Dick og Niels Nielsen i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, britiske «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og sisteplass.
Under kampene på Ringerike i april 1940 ble det opprettet et kompani av frivillige i Nordmarka under ledelse av Abel. Kompaniet som lå under gruppen Mork som kompani 11 i IR 6 (11/IR 6) ble også kalt Det Abelske skikompani. Kompaniet kjempet på østsiden av Mjøsa og ble først oppløst da de norske styrkene kapitulerte etter kampene i Gausdal den 29. mai. Abel selv kom bort fra sitt kompani og ble tatt til fange samme dag. I periodene juni 1940 og senere i 1941 satt han fengslet på Møllergata 19.