Stephanorhinus

Stephanorhinus
Skjelett av Stephanorhinus etruscus
Nomenklatur
Stephanorhinus Kretzoi, 1942
Klassifikasjon
Rike		dyr
Rekke		ryggstrengdyr
Klasse		pattedyr
Orden		hovdyr
Familie		neshorn
Underfamilie		Rhinocerotinae
Tribus		Dicerorhinini
Paleontologi
Periode:
sein pliocen–sein pleistocen
Økologi
Habitat		skog og steppe
Utbredelse		Eurasia, Nord-Afrika
Inndelt i
se egen seksjon

Stephanorhinus er ei utdødd slekt med neshorn. De levde i Eurasia og Nord-Afrika i sein pliocen og nesten hele pleistocen.

De var nærmest i slekt med det nålevende sumatraneshornet (Dicerorhinus sumatrensis) og det utdødde ullhårete neshornet (Coelodonta antiquitatis). Stephanorhinus var store neshorn med lang skalle og to horn. Neseskilleveggen var delvis forbeinet. Fortennene mangler eller er svært reduserte.

Arter

Følgende arter regnes som gyldige:

• Stephanorhinus etruscus (Falconer, 1868) (etruskerneshorn) – Europa og Vest-Asia i sein pliocen og tidlig pleistocen
• Stephanorhinus hemitoechus (Falconer, 1859) (steppeneshorn) – vestlige Eurasia og Nord-Afrika i midtre og sein pleistocen
• Stephanorhinus hundsheimensis (Toula, 1902) (hundsheimneshorn) – Europa i tidlig pleistocen til mellompleistocen
• Stephanorhinus jeanvireti (Guérin, 1972) – Europa i sein pliocen og tidlig pleistocen; bør kanskje heller hete S. elatus
• Stephanorhinus kirchbergensis (Jäger, 1839) (merckneshorn) – Eurasia i midtre og sein pleistocen
• Stephanorhinus lantianensis (Hu & Qi, 1978) – Kina i sein tidligpleistocen; kanskje synonym for S. etruscus
• Stephanorhinus yunchuchensis (Chow, 1963) – Kina i sein tidligpleistocen; kanskje synonym for S. kirchbergensis

Slekta er rapportert med en viss usikkerhet fra tidlig i midtre pliocen i Tunisia (S. africanus) og også fra Tsjad for 3–3,5 millioner år siden.

Litteratur

• Björn Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 100–103. 
• Hao-wen Tong (2012). «Evolution of the non-Coelodonta dicerorhine lineage in China». Comptes Rendus Palevol. 11 (8): 555–562. ISSN 1631-0683. doi:10.1016/j.crpv.2012.06.002. 
• Luca Pandolfi m.fl. (2017). «Biogeography and chronology of the Eurasian extinct rhinoceros Stephanorhinus etruscus (Mammalia, Rhinocerotidae)». Comptes Rendus Palevol. 16 (7): 762–773. ISSN 1631-0683. doi:10.1016/j.crpv.2017.06.004. 
• Frido Welker m.fl. (2017). «Middle Pleistocene protein sequences from the rhinoceros genus Stephanorhinus and the phylogeny of extant and extinct Middle/Late Pleistocene Rhinocerotidae». PeerJ. ISSN 2167-8359. doi:10.7717/peerj.3033. 
• Frederic Lacombat (2007). «Phylogeny of the genus Stephanorhinus in the Plio-Pleistocene of Europe» (PDF). Hallesches Jahrb. Geowiss.. 23: 63–64. ISSN 2196-3495. Arkivert fra originalen (PDF) 28. januar 2024. Besøkt 28. januar 2024. 
• Luca Pandolfi (2023). «Reassessing the phylogeny of Quaternary Eurasian Rhinocerotidae». Journal of Quaternary Science. 38 (3): 291–294. Bibcode:2023JQS....38..291P. ISSN 0267-8179. doi:10.1002/jqs.3496. 

Eksterne lenker

• (en) Stephanorhinus i Encyclopedia of Life
• (en) Stephanorhinus i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Stephanorhinus hos Fossilworks
• (en) Stephanorhinus hos NCBI
• (en) Kategori:Stephanorhinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Stephanorhinus – detaljert informasjon på Wikispecies