| Stolt henrik | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Blitum bonus-henricus (L.) Rchb. | |||
| Populærnavn | |||
| stolt henrik (stolt-henrik) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | Nellikordenen | ||
| Familie | Amarantfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | menneskepåvirket mark | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Stolt henrik (Blitum bonus-henricus) er en flerårig urt i amarantfamilien. Den ble tidligere regnet til slekta Chenopodium som Chenopodium bonus-henricus.
Stengelen er opprett og kan bli mer enn en halv meter høy. Bladene er store og trekantede til ruteformete. De små blomstene sitter i lange, akslignende klaser i toppen av stengelen. Planten vokser på ulike typer kulturmark.
Arten var opprinnelig utbredt i fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er blitt dyrket som grønnsak og medisin for dyr og er slik blitt naturalisert i Vest-Frankrike, De britiske øyer, Sør-Skandinavia og østover til vestlige Russland. Til Norge ble den sannsynligvis innført i middelalderen, og arten finnes nå spredt i Sør-Norge, spesielt i Akershus, Buskerud og midtre og indre Sogn.
