

Stor-Armenia (armensk: Մեծ Հայք, Mets Hajk) er området oldtidens kongedømme Armenia dekket i Kaukasus og det armenske høylandet under Artaxias Is styre, ved slutten av det andre århundret f.Kr. Begrepet blir brukt til å referere til de armenske kongedømmene gjennom historien, både av armenske og ikke-armenske forfattere.
Romerne kalte området «Armenia Maior» mens grekerne kalte det «Ἀρμενία Μεγάλη» (Armenia Megále), til sammenligning med Lille-Armenia, som romerne kalte «Armenia Minor». Senere ble begrepet brukt for å skille mellom oldtidens kongedømmer og det armenske kongedømmet Kilikia, som noen ganger også ble kalt Lille-Armenia (til forskjell fra Lille-Armenia i vanlig forstand). Selv om landegrensene i området endret seg ofte, dekker Stor-Armenia omtrent fra Eufrat i vest, til Artsakh og iranske Aserbajdsjan i øst, Georgia i nord og Mesopotamia i sør.