| Storsteinkryper | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Lithobius forficatus L., 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| Storsteinkryper Brun steinkryper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Overklasse | Mangefotinger | ||
| Klasse | Skolopendere | ||
| Orden | Steinkrypere | ||
| Familie | Steinkrypere | ||
| Slekt | Lithobius | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | i eller på jord, blant organisk materiale | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia, Australia, Amerika og Nord-Afrika. | ||
Storsteinkryper (Lithobius forficatus) er den vanligste steinkryperen i Norge. Den er utbredt i Europa og Nord-Afrika, og er innført i Amerika, Australia og Asia.

Kroppen er kastanjebrun og mellom 14 - 31 millimeter lang. Bredden er omtrent 4 millimeter. Antennene er trådformet med 35-49 segment og utgjør om lag en tredel av kroppens lengde. På hver side av hodet er en gruppe med 16 - 40 punktøyne.
Storsteinkryper finnes særlig i tilknytning til løvskog. Den er nattaktiv og om dagen finnes den under røtter og steiner. Dersom den blir «oppdaget» vil den straks forsøke å finne et nytt gjemmested.
Storsteinkryper er rovdyr og lever av andre mindre dyr. Den har giftkjertler i forbindelse med de kraftige kjevene som egentlig er et omdannet første beinpar. Brun steinkryper er helt ufarlig for mennesker, sannsynligheten for å bli bitt er svært liten.