Strandsvineblom

Strandsvineblom
Strandsvineblom fra Sandøya i Tromsø
Nomenklatur
Senecio pseudoarnica
Less.
Populærnavn
strandsvineblom
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKurvplantefamilien
UnderfamilieAsteroideae
TribusSenecioneae
SlektSenecio
Miljøvern
Fremmedartslista:
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: havstrender
Utbredelse: Nord-Amerika og Nordøst-Asia

Strandsvineblom (Senecio pseudoarnica) er en flerårig, opptil 1,5 m høy urt i kurvplantefamilien. Den formerer seg med frø og kan også spre seg på voksestedet ved hjelp av krypende jordstengler.

Den er en havstrandsplante som vokser i kjølige kyststrøk på den nordlige halvkule. Strandsvineblom hører opprinnelig hjemme i Nord-Amerika og Nordøst-Asia. I Nord-Amerika er det et stort sprang mellom forekomstene langs Stillehavet og Atlanterhavet. Langs Stillehavet strekker utbredelsen seg fra det nordligste Japan, Nord-Korea og Britisk Columbia nordover til Beringstredet. Ved Atlanterhavet vokser den fra Nova Scotia nordover langs Saint Lawrence-bukta til Newfoundland og den sørligste delen av Labrador. Det er også noen isolerte forekomster ved Jamesbukta lengst sør i Hudsonbukta. Den dyrkes som hageplante og har slik blitt forvillet både på Island og i Norge.

I 2006 ble arten funnet for første gang i Norge, på Bassøysanden på Sandøya i Tromsø kommune. Den ble da antatt å være innkommet spontant, men senere funn i Troms fylke har sannsynliggjort at alle forekomstene skyldes forvilling fra dyrkning av arten som prydplante i hager. Den først registrerte forekomsten fra Sandøya er fra havstrandsvegetasjon som tilsvarer den en finner der hvor arten er opprinnelig. De øvrige funnene er fra tydelig kulturpåvirket mark. Strandsvineblom er foreløpig kjent bare fra Troms, men arten har trolig potensial til å kunne etablere i seg på sandstrender i det meste av Norge. Arten var kjent fra Island før den ble funnet i Norge.

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023.
  2. ↑ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for strandsvineblom Senecio pseudoarnica som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 14. september 2023.
  3. ↑ R. Elven m.fl. (red.) Senecio pseudoarnica Less. i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 5. november 2015.
  4. ↑ Sortland, B., Thamdrup, S. & Elven, R. (2007). «En omvendt viking – Senecio pseudoarnica (strandsvineblom) ny for Norge og Europa» (PDF). Blyttia. 65 (1): 86–90. ISSN 0006-5269.
  5. ↑ Alm, T. & Often, A. (2008). «Fire nye funn av strandsvineblom Senecio pseudoarnica i Tromsø – og en revurdering av opphavet» (PDF). Blyttia. 66 (4): 244–251. ISSN 0006-5269.
  6. ↑ Pálsson, J. (2004). Flóra Elliðaárdals: Uppruni og útbreiðsla tegunda (PDF). Reykjavikurborg, Umhverfis- og heilbrigðisstofa. Arkivert fra originalen (PDF) 1. desember 2010.

Eksterne lenker

Strandsvineblom på Aleutene