| Svineblomslekta | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Senecio L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| svineblomslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Asteroideae | ||
| Tribus | Senecioneae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 12 i Norge og ca. 1500 i verden | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
|
se teksten | |||
Svineblomslekta (Senecio) er ei slekt i kurvplantefamilien, som er utbredt i hele verden. De er ett- eller flerårige. Bladene sitter skruestilt på stengelen, de er hele eller fjærdelte. Korgene sitter i halvskjerm eller noen ganger enkeltvis. Korgdekkblad er i et lag, men med en rekke korte støtteblad nedenfor korgdekkbladene. Kronene er gule. Kantblomstene i korgen er hunnlige, men de mangler noen ganger. Rørblomstene innenfor har begge kjønn. Frukta har ribber, og fnokkhår er hele eller noen få ganger tannede.
De fleste artene innen slekten i Norge bør sees på som giftige, og de kan gi leverskader, tarmblødninger og kreft. Da landøya, dikesvineblom og åkersvineblom var testet positivt for pyrrolizidinalkaloider i eller før 1984.[trenger referanse]
