Strangers' churches var navnet på kirker som under reformasjonen ble opprettet for utenlandske protestanter i England, eller for engelske protestanter i andre land. Ordet stranger hadde opprinnelig samme betydning på engelsk, som étranger hadde på fransk; grunnbetydningen var «utenlandsk; som angår utlendighet».
De fleste av de engelske strangers'-kirkene på kontinentet ble grunnlagt av de som var i eksil under Maria I av England.
Den første strangers' church i England ble opprettet av den italienske reformatoren Bernardino Ochino i 1547. Erkebiskop Thomas Cranmer gav sin godkjenning i januar 1548. Denne kirken ble grunnlagt for italienere i London, men tok også imot protestanter av andre nasjonaliteter. Cranmer uttrykte klart at dette var en utvikling han støttet, gjennom å tvinge den konservative biskopen Edmund Bonner til å delta i den første gudstjenesten i kirken.
Mot biskop Nicholas Ridley av Londons ønske ble det opprettet andre stranger's churches i hans bispedømme i 1550, med støtte fra blant andre William Cecil, 1. baron Burghley og Katherine Brandon, hertuginne av Suffolk. Den 24. juli 1555 ble en nederlandsk kirke godkjent ved kongelig charter. Menigheten fikk augustinernes kirke nær Threadneedle Street som gave. Kirken fikk navnet «Herren Jesu tempel» («Temple of the Lord Jesus»), og fikk fire pastorer; to for kirkens nederlandske menighet og to for den fransk-vallonske menigheten. Det ligger fortsatt en nederlandsk protestantisk kirke på stedet, men den opprinnelige bygningen ble ødelagt av bomber under andre verdenskrig.
Cranmers motivasjon for å godkjenne kirkene ser ut til å ha vært todelt. For det første kunne de illustrere hvordan protestantiske kirker kunne fungere i England, innenfor en episkopal ordning som de mer radikale protestantene ville avskaffe. For det andre, og dette var kanskje viktigst, hjalp de utenlandske protestantene Cranmer og hans allierte i å rense ut det de oppfattet som heresi. Et av ofrene for disse «renselsesprosessene» var nederlandske George van Parris – han ble i 1551 kastet ut av strangers' church-menigheten i London fordi han som tilhenger av arianismen erklærte at Jesus ikke var en del av en hellig treenighet; etter ekskommunikasjonen ble han brent på bålet slik at han som kjetter ikke kunne bli begravet i kristen jord.