Studentlisten | |||
|---|---|---|---|
| Land | Serbia | ||
| Leder(e) | Kollektivt lederskap | ||
| Ideologi | Sosialdemokrati, reformisme, antikorrupsjon | ||
| Slagord | Studentene vinner | ||
| Nettsted | blokade. (sr) studenti.org (sr) | ||
Studentlisten (SL) er en serbisk valgliste opprettet av «Studentene i blokade», studentbevegelsen som ledet antikorrupsjonsprotestene etter at et overbygg ved jernbanestasjonen i Novi Sad kollapset i november 2024. Listen ble først kunngjort i mai 2025, etter at studentene hadde krevd nyvalg. Den består ikke av studenter, men av 250 akademikere, fagfolk og offentlige personer som er valgt ut av studentenes plenumsmøter. Listen fikk flest stemmer ved det serbiske parlamentsvalget i 2026. Ifølge foreløpige resultater fra Republikks valgkommisjon (RIK), der 96,9 % av valglokalene var opptalt, fikk listen 52,65 % av de avgitte stemmene. Den endelige prognosen fra CeSID–Ipsos ga listen 140 av de 250 mandatene, noe som tilsvarer et absolutt flertall.. Aleksandar Vučić, hvis liste kom på andreplass, erkjente nederlaget på valgnatten.
Listen stiller som en borgergruppe under navnet Studentlisten – Studentene vinner. Gruppen ble stiftet 9. september 2026, samme dag som det ble utlyst valg, og fikk plass nummer 3 på stemmeseddelen. Programmet deres, den elleve punkter lange «Studentplanen», handler først og fremst om kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet, i tillegg til sosiale tiltak innen utdanning, bolig og helsevesen. Flere opposisjonspartier, både representert i parlamentet og utenfor det, trakk seg fra valget for å støtte listen.

Den 1. november 2024 kollapset et overbygg ved jernbanestasjonen i Novi Sad, noe som førte til at 16 mennesker mistet livet. Hendelsen utløste en bølge av protester. Studenter som sluttet seg til protestene, blokkerte fakultetene sine og stilte fire krav: at all dokumentasjon om rehabiliteringen av baldakinen skulle offentliggjøres, at de ansvarlige for angrepene på studenter ved Fakultetet for dramatisk kunst under en protest skulle stilles til strafferettslig ansvar, at siktelsene mot studenter og demonstranter som ble arrestert under protesten i Novi Sad 5. november 2024, skulle frafalles, og at bevilgningene til universitetene skulle økes med 20 %. I april 2025 ble ytterligere to krav lagt til. Studentene viste til at regjeringen ikke hadde innfridd kravene deres, og ba derfor om nyvalg til parlamentet 5. mai 2025.

Ideen om å stille med en egen valgliste ble kunngjort i mai 2025, kort tid etter oppfordringen om nyvalg. Midt i den offentlige debatten om hvordan opposisjonens velgere skulle mobiliseres, og om studentene burde stille sammen med politiske partier, kunngjorde de at de ville opprette sin egen uavhengige liste, uten studenter som kandidater.
I den tidlige fasen av protestene, særlig fram til april 2025, understreket «Studentene i blokade» at de ikke var interessert i valg eller i hvem som satt med makten. De avviste også koalisjoner eller sammenslåinger med eksisterende opposisjonspartier. Kontakten med partiene var i utgangspunktet begrenset til koordinering av protestkravene og arbeidet med å få løslatt pågrepne aktivister. Studentene ønsket å holde bevegelsen uavhengig av partipolitikken. Etter hvert som bevegelsen vokste, ble studentene oppfattet som den største opposisjonskraften i landet. Etter at de hadde bestemt seg for å opprette sin egen liste, innledet studentene samtaler med opposisjonen fra en posisjon med høy folkelig støtte. I stedet for å be om plasser på partienes valglister oppfordret de opposisjonspartiene til ikke å stille til valg, men heller oppfordre velgerne sine til å støtte Studentlisten. Flere måneder med forhandlinger og press, blant annet appeller fra det akademiske miljøet og det sivile initiativet ProGlas, var ledsaget av offentlige konflikter. Et eksempel var sammenstøtet mellom plenumsmøtet ved Det juridiske fakultet i Beograd og Det nye demokratiske partiet i Serbia. I september 2026 trakk flere opposisjonspartier seg fra valget til fordel for Studentlisten. Partiene som valgte å stille, klarte imidlertid ikke å samle seg bak én felles opposisjonsliste.

Foreningen Studentlisten ble registrert hos det serbiske foretaksregisteret 21. mai 2026 for en tidsbegrenset periode som varer fram til 1. mai 2028. Ifølge vedtektene er den en frivillig, ikke-statlig, partipolitisk uavhengig og ideell forening som er opprettet for en avgrenset periode. Formålet er å øke befolkningens bevissthet om betydningen av demokrati og frie og rettferdige valg. Målene omfatter økt ungdomsdeltakelse i demokratiske prosesser, overvåking av valg og folkeavstemninger, fremme av rettsstatsprinsipper og ytringsfrihet samt å holde personer som bryter loven, ansvarlige for handlingene sine. Borgergruppen Studentlisten – Studentene vinner (SL–SP), som formelt stiller til valg, ble stiftet 9. september 2026, samme dag som det ble utlyst ekstraordinært parlamentsvalg. Grunnleggerne er:
Alle grunnleggerne er også kandidater på valglisten.
Kort tid før borgergruppen ble stiftet, ble tre foreninger registrert med navn som lignet svært mye på navnet til Studentlisten: «Studentene vinner», «Serbias studentliste – Studentene vinner» og «Beograds studentliste – Studentene vinner». Ifølge Vreme ble alle tre stiftet 3. september 2026 av samme person. De hadde identiske vedtekter og samme adresse i Novi Beograd. Studentene omtalte dem som «falske foreninger» og sa at de mistenkte at regjeringen ville bruke dem til å registrere konkurrerende valglister med navn som kunne forveksles med Studentlisten. De viste til at nylige endringer i valgloven gjorde det mulig for én velger å signere støtteerklæringer for flere valglister. Studentene understreket at «Studentlisten – Studentene vinner» var deres eneste valgliste.
Ifølge meldinger fra mai 2025 skulle utvelgelsesprosessen starte med at studentene tok kontakt med potensielle kandidater mellom 8. og 14. mai 2025. Deretter skulle kandidaturene sendes inn til fakultetskommisjoner. Kandidatene skulle presentere seg for studentenes plenumsmøter og svare på spørsmål fra studentene, før en studentvalgkommisjon skulle gjennomføre en avstemning. De 250 plassene på listen skulle fordeles mellom de fem statlige universitetene og høyskolene for høyere yrkesrettet utdanning, omtrent i forhold til størrelsen deres. Navnene skulle holdes hemmelige fram til valget ble utlyst. Kandidatene måtte oppfylle følgende kriterier:
Studentenes plenumsmøter hadde også rett til å nedlegge veto mot enkeltkandidater. Hemmelighetskremmeriet rundt listen førte til omfattende spekulasjoner gjennom hele 2025 og 2026. Vladan Đokić, rektor ved Universitetet i Beograd, ble ofte nevnt som en mulig førstekandidat. Han uttalte at han var villig til å stille dersom studentene valgte ham. I september 2026 ble han imidlertid stanset av et knapt flertall i plenumsmøtene, som la ned veto mot kandidaturet hans. Andre som ble utelukket fra listen, var professor Milo Lompar, aktor Jasmina Paunović og aktivisten Predrag Voštinić. Den regjeringsvennlige dagsavisen Politika rapporterte at plenumsmøtene hadde nedlagt veto mot flere titalls potensielle kandidater. Avisen framstilte dette som et forsøk på å bevare listens profil ved å utelukke enkelte intellektuelle og høyreorienterte personer. Andre navn som ble trukket fram i medienes spekulasjoner, var journalisten Žaklina Tatalović og advokatene Zdenko Tomanović og Božo Prelević. I begynnelsen av september 2026 opplyste studentene at den fullstendige listen med 250 kandidater var klar og bare ventet på at valget skulle bli utlyst.

Bevegelsen unngikk bevisst å utnevne en tradisjonell politisk leder. I stedet valgte den kandidatene gjennom plenumsmøter og kollektive beslutningsprosesser. Listen ledes av kardiologen Ilija Srdanović, professor ved Det medisinske fakultet i Novi Sad. Den består av 250 kandidater, hovedsakelig akademikere, eksperter og offentlige personer, inkludert de 14 grunnleggerne av borgergruppen. Andre profilerte kandidater er:
Hovedprinsippene i studentenes program ble først presentert på demonstrasjonen «Slavija – Du og jeg» i Beograd 23. mai 2026. Mer detaljerte deler av programmet skulle presenteres på offentlige møter rundt om i Serbia. Valgkampen ble offisielt innledet med et folkemøte i Novi Sad 10. september 2026. Ifølge Arkivet for offentlige samlinger deltok rundt 6 000 mennesker. Under møtet ble de første 30 kandidatene presentert. I sin tale på møtet sa gymnaslæreren Katarina Šćepanović at dette var «øyeblikket for samhold, organisering og solidaritet blant innbyggerne». Etter å ha oppfordret innbyggerne til å stille lokaler til disposisjon for innsamling av underskrifter i slutten av august, leverte studentene listen til Republikken Serbias valgkommisjon (RIK) 14. september. Dette skjedde etter en marsj gjennom sentrale deler av Beograd, og listen var da støttet av rundt 70 000 underskrifter. Den fullstendige listen med 250 kandidater ble publisert på studentenes nettsted samme dag. Studentene uttalte at listen ikke hadde noen leder. Den 15. september godkjente RIK 69 099 gyldige underskrifter – nesten sju ganger det lovpålagte minimumskravet på 10 000 – og godkjente valglisten.
Studentene presenterte deretter programmet sitt, «Studentplanen», på en rundreise i Serbia: i Vojvodina 15. september, i det østlige Serbia 16. september, i det vestlige Serbia 17. september, i det sørlige Serbia 18. september og i Beograd og det sentrale Serbia 19. september.
Studentlisten er imot å innføre sanksjoner mot Russland i forbindelse med landets angrepskrig mot Ukraina, og går i stedet inn for å opprettholde samarbeidet med Russland. Listen foreslår å inngå bilaterale avtaler med enkeltland i Den europeiske union (EU), samt å styrke samarbeidet med EU som helhet. Den ønsker å utdype det «strategiske partnerskapet» med Kina. Den er imot våpeneksport til Ukraina og Israel – med henvisning til det som omtales som «folkemordet i Gaza» – og støtter i stedet humanitær bistand til Palestina.
Programmet ble utarbeidet over flere måneder. I november 2025 uttalte studenten Vukašin Đinović at det ble skrevet i samarbeid med eksperter fra ulike fagområder, blant annet bønder, leger, lærere, sosialarbeidere og kulturarbeidere. Under valgkampen oppfordret enkelte opposisjonspartier og regjeringsvennlige medier studentene til å redegjøre for sine standpunkter i spørsmål som Kosovo, Republika Srpska, europeisk integrasjon, økonomisk og sosial politikk samt utenrikspolitikk.
«Studentplanen», som ble presentert 15. september 2026, består av 11 punkter fordelt på tre deler: «Serbia eller mafiaen», «Kunnskap er makt» og «Serbia vokser sammen med oss». Kampen mot kriminalitet og korrupsjon står sentralt, sammen med sosiale tiltak som gratis skolebøker og billigere medisiner. Planens hovedløfte er blitt beskrevet som en omfattende endring av måten Serbia styres på. De 11 punktene er:
| Punkt | Innhold |
|---|---|
| 1. Frigjøring av domstolene og påtalemyndigheten gjennom et særskilt politi for påtaleetterforskning | Opprette en kontrollert politienhet som skal etterforske korrupsjon og pågripe de ansvarlige uten politiske hindringer, og frigjøre dommere og påtalemyndighet fra politisk press. Gjennomføre en omfattende gjennomgang av innenriksdepartementet, fjerne tjenestepersoner med tilknytning til organisert kriminalitet og avskjedige politibetjenter som brøt loven i håndteringen av studenter og innbyggere som demonstrerte. |
| 2. Lov om opprinnelsen til og inndragning av ulovlig ervervede eiendeler, samt granskning av offentlige tjenestepersoner | Styrke skatteforvaltningen slik at den kan undersøke eiendelene til offentlige tjenestepersoner og tilbakeføre stjålne offentlige midler til statsbudsjettet. Holde tjenestepersoner ansvarlige dersom de har misbrukt stillingen sin, vært involvert i korrupsjon eller krenket menneskerettighetene, grunnloven eller loven. |
| 3. Full åpenhet om offentlige anskaffelser og revisjon av offentlige prosjekter | Offentliggjøre alle kontrakter og anbud, styrke det statlige revisjonsorganet og gjennomgå uoversiktlige og overprisede infrastrukturprosjekter. Særlig vekt skal legges på hemmelige kontrakter, særlover (lex specialis) og prosjekter som ikke er ferdigstilt innen fristen. |
| 4. Frigjøring av mediene | Fjerne blokkeringer og avpolitisere det regulerende organet for elektroniske medier (REM), frigjøre den serbiske allmennkringkasteren RTS og undersøke journalisters og ledelsens ansvar i statlige og private kringkastingsselskaper for diskriminering og hatefulle ytringer. Fordele de nasjonale kringkastingsfrekvensene på nytt og styrke pressens etiske råd. |
| 5. Faglig basert rekruttering og avpartifisering av offentlig sektor | Avslutte ansettelser basert på partitilhørighet, innføre strenge konkurransebaserte ansettelsesprosesser, utnevne dokumentert kompetente fagfolk fremfor partitro personer til å lede offentlige foretak og innføre streng økonomisk kontroll. |
| 6. Fornyelse av utdanningen og gratis skolebøker | Investere i moderne læreplaner, kritisk tenkning og praktiske ferdigheter. Gi gratis skolebøker til alle elever i grunnskolen og videregående opplæring, samt gjøre skoleturer og fritidsaktiviteter rimeligere. |
| 7. Kunnskapsøkonomi og støtte til innenlandske gründere og bønder | Knytte universiteter, forskningsinstitutter og faglige organisasjoner tettere til næringslivet. Gi tilskudd og subsidier til oppstartsbedrifter, innovasjon, innenlandske gründere og bønder for å gå fra en økonomisk modell basert på billig arbeidskraft til en økonomi som skaper større verdier. |
| 8. Fast ansettelse etter 12 måneder | Endre arbeidsmiljøloven slik at den maksimale varigheten for midlertidige ansettelser reduseres fra 24 til 12 måneder. |
| 9. Avslutte importlobbyens monopol og sikre matvaresikkerhet | Bekjempe importlobbyer som anklages for å forvrenge forholdet mellom utsalgspriser og produksjonskostnader. Beskytte jordbruksarealer og vannressurser som nasjonale verdier som sikrer matvaresikkerheten. |
| 10. Rimelige boliger for unge par og yrkesgrupper med utilstrekkelige ressurser | Tilby boliger med gunstige leie- og kjøpsvilkår, samt skattelette for unge familier og ansatte innen utdanning og helsevesen. |
| 11. Rimelige medisiner og lege i hver landsby | Innføre statlig kontroll med legemiddelprisene og redusere dem kraftig, renovere lokale legekontorer og helsesentre på landsbygda samt ansette unge leger og medisinske teknikere. |
Flere opposisjonspartier kunngjorde at de ikke ville stille til valg på egen hånd, men i stedet støtte studentlisten. Blant partiene som var representert i parlamentet, var Det demokratiske parti, Bevegelsen for gjenopprettelsen av Kongeriket Serbia (en del av bevegelsen stilte i stedet på listen «Autentisk høyre», ledet av NDSS), Den grønn-venstre fronten, Bevegelsen for frie borgere (PSG), Den serbiske fornyelsesbevegelsen, Serbias nye ansikt, Økologisk opprør og Folkebevegelsen i Serbia.
Blant organisasjonene uten parlamentarisk representasjon som gjorde det samme, var borgerinitiativet ProGlas, Initiativet for demokratisk sosialisme, Kreni-Promeni, Det sosialdemokratiske partiet, Dveri, Dosta je bilo, Ligaen av sosialdemokrater i Vojvodina, Kjærlighet, tro, håp, Det montenegrinske partiet, Vojvodinas ungarske omstart, Vojvodinas ungarske plenum, Den demokratiske foreningen av ungarere i Vojvodina, det rusinske partiet Sammen for Vojvodina, Rompartiet, Det makedonske partiet i Serbia og Det rumenske partiet, som oppfordret alle rumenere i Serbia til å stemme på listen.
Flere av disse beslutningene kom etter mislykkede forsøk på å etablere en felles opposisjonsliste. PSG uttalte at partiet bare ville stille dersom den proeuropeiske opposisjonen og alliansen Folkets Serbia dannet en felles liste. Da dette ikke skjedde, trakk PSG seg fra valgkampen og støttet studentlisten. Partileder Pavle Grbović beskrev støtten som betinget av at listen ikke førte politikk i strid med europeiske verdier.
Alliansen Folkets Serbia, som besto av Folkebevegelsen i Serbia, Serbias nye ansikt og Økologisk opprør, leverte først sin egen liste. Etter at flere av alliansens lokale partilag gikk over til studentene, kunngjorde alliansen 15. september at den trakk listen sin og støttet studentlisten.
Partiet for frihet og rettferdighet, Srbija centar og solidaritetsbevegelsen valgte å stille hver for seg som koalisjonen «Europeisk Serbia».
Studentlisten har også fått støtte fra deler av det akademiske miljøet, blant annet fra Nettverket for akademisk solidaritet og engasjement (MASA), som oppfordret opposisjonspartiene til å trekke sine egne kandidater til fordel for studentene. Listen har dessuten fått støtte fra en rekke andre organisasjoner.
Blant politiske skikkelser på Balkan har studentlisten fått støtte fra Montenegros tidligere statsminister Zdravko Krivokapić, den kosovoserbiske regjeringsministeren Nenad Rašić og opposisjonspolitikeren Nebojša Vukanović fra Republika Srpska.
I en artikkel publisert i den regjeringsvennlige dagsavisen Politika hevdet journalisten Biljana Lukić at listen hadde mistet halvparten av sin tidligere støtte. Hun pekte også på en idealisering av ledelsen og manglende toleranse for kritikk.
Professor Dejan Mirović, som hadde støttet studentene under protestene, hevdet at listen hadde mistet sin opprinnelige karakter og blitt overtatt av personer fra Det demokratiske parti (DS). Han hevdet at de tidligere DS-lederne Bojan Pajtić og Dušan Petrović hadde spilt en avgjørende rolle i utformingen av listen, noe som hadde ført til at kandidater med et nasjonalt orientert ståsted ble ekskludert, særlig kandidater fra Kosovska Mitrovica.
Lignende påstander ble fremmet av regjeringsvennlige medier og president Aleksandar Vučić. Pajtić avviste påstandene som løgner. Han uttalte at ingen av vennene, slektningene eller partikollegene hans sto på listen, og at han selv hadde fått kjennskap til listens sammensetning gjennom mediene.