Sumba er en gammel fiskerbondebygd, men det tradisjonelle leveviset har gått tilbake ettersom fiskeriene har blitt industrialisert, og Sumba har ikke en naturlig havn. I likhet med resten av Suðuroy har Sumba opplevd fraflytting siden 1950-årene, især under bankkrisen i 1990-årene, mens Sumba ennå var forholdsvis isolert.
Sumba var en veiløs bygd frem til fjellveien til Lopra stod ferdig i 1933. Kjøreforholdene over fjellet kunne være svært vanskelige. I 1997 åpnet Sumbiartunnilin, slik at bygda har blitt forbundet med arbeidsplasser og tjenester i Vágur.
Historie
Sumba blir ikke nevnt i de eldste skriftlige kildene fra Færøyene. Den har likevel vært antatt å være en landnåmsbygd. Dette har senere fått støtte i arkeologiske funn av norrøn bosetting.
Navnet er trolig sammensatt av norrøntsuður, «sør», og bœr, «bø», der stedsnavnet opprinnelig var suður í Bø. Stedsnavnet har blitt trukket sammen til Suðurbø, senere forvansket til Sunnbø. Dobbel «n» har gitt skrivemåten med «m». Endringen gjenspeiles i den arkaiske, danske skrivemåten Sumbø. Denne skrivemåten ble brukt på bygdens poststempel i årene 1920–1962.
Sagntradisjonen forteller at de første bosetterne i Sumba var irske munker på 600-tallet. Det hevdes også at frisere hadde en egen bosetning ved Akraberg, sør for Sumba, og bodde her fra 1200-tallet og frem til nesten alle omkom under svartedauden i 1350. To skal ha overlevd og blitt inngift i Sumba. Friserne var hedenske lenge etter at resten av Færøyene var kristnet. Det blir sagt at friserne delvis levde av sjørøveri, og de er nevnt i flere færøyske sagn. På 1600-tallet mange bygder på Suðuroy herjet av barbareskpirater. Et sagn forteller om et sjørøverskip som forliste ved Sumbiarhólmur i 1627, der kun én fra mannskapet overlevde.
Joensen, Poul F. (1963). Seggjasøgur úr Sumba (på færøysk). Tórshavn: Føroya Landsbókasavn.
Magni Kjærbo eystan Á (1981). Føroyskur dansur og kvøðing í Sumba. Ein lýsing av dansisiðaarvum í Sumba (på færøysk). Tórshavn: Fróðskaparsetur Føroya.
Danmark
Færøyene
