| Sumpmygg | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Bolitophilidae | |||
| Populærnavn | |||
| sumpmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Sumpmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 60 i verden 21 i Norge | ||
| Habitat | særlig i skog. Larvene lever av sopp. | ||
| Utbredelse | Holarktis (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika) | ||
| Inndelt i | |||
Sumpmygg (Bolitophilidae) er en liten familie av mygg som ligner soppmygg. De voksne myggene er små til middelsstore, slankbygde med lange tynne antenner. Larvene lever av sopp. Omtrent 60 arter er beskrevet, 21 av disse er funnet i Norge.
Små til middelsstore mygg, ganske slankbygde og gjerne gulbrune på farge. Kroppen er slank, vingene er oftest glassklare med en mørk flekk nær fremkanten og en karakteristisk tverråre mellom de to fremste lengdeårene (R1 og R4+5). Hodet er ganske lite, med middelsstore, runde fasettøyne og tre punktøyne (ocelli) i pannen. Beina er slanke med tydelige sporer på leggene (tibiae). Hoftene er ganske lange, som hos soppmygg.
Larvene er sylindriske, hvite, beinløse, med en tydelig mørk hodekapsel.
Larvene utvikler seg i forskjellige slags sopp, blant annet fluesopp (Amanita) og steinsopp (Boletus). De er gjerne mange larver sammen og kan være en plage for soppsankeren da de produserer markspiste sopp. Noen arter overvintrer som voksne mygg, blant annet i huler og kjellere. Bolitophilidene er vanlige i skogsområder om høsten.
Familien omfatter bare én nålevende slekt. I tillegg er det beskrevet én fossil slekt, Mangas Kovalev, 1986, men det er ikke helt avklart om denne bør plasseres i Bolitophilidae.