Supergranulasjon er et spesielt mønster av konveksjonsceller på solens overflate. Fenomenet ble oppdaget i 1950-årene av A.B. Hart ved målinger av Dopplerhastighet som viste horisontale strømmer i fotosfæren (strømningshastighet på ca. 300–500 m/s, en tiendel av det i de mindre granulasjonene). Senere arbeider fra 1960-årene av Leighton, Noyes og Simon etablerte en typisk størrelse på ca. 30 000 km for supergranulasjoner med en levetid på ca. 24 timer.