Svein Haugsgjerd

Svein Haugsgjerd
FødtSvein Fredrik Ingemann Haugsgjerd
3. aug. 1942Rediger på Wikidata (84 år)
Åmot (Hedmark)
BeskjeftigelsePsykiater Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.med. (1967)
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedOslo universitetssykehus
FagfeltPsykoterapi

Svein Fredrik Ingemann Haugsgjerd (født 3. august 1942) er en norsk lege og professor emeritus II som er spesialist i psykiatri, psykoanalytiker og lærebokforfatter.

Haugsgjerd ble cand.med. i 1967, spesialist i psykiatri i 1976 og spesiallege (overlege) i psykoterapi i 1983. Han arbeidet ved Gaustad sykehus fra 1973 til 2012, hvorav som sjeflege fra 1988 til 1992. I 2003 ble han professor II ved Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet.

Haugsgjerds spesialfelt er samtaleterapi ved psykoselidelser. I løpet av karrieren har han hatt godt over 200 mennesker med ulike former for psykiske lidelser og plager i langvarig psykoterapi.

Haugsgjerd anvender psykoanalytiske teorier for å forstå barns tidlige psykologiske utvikling, spesielt teoriene til Melanie Klein, Wilfred R. Bion, Jacques Lacan og Donald Meltzer. Han er medlem av Norsk Psykoanalytisk Forening.

Den 16. juli 1991 ble han portrettert av Gøril Strømholm i NRK–programmet «På min måte».

Faglig virke

«Når den nybakte mor bøyer seg over sin gråtende nyfødte og dels fornemmer, dels gjetter seg til hva det er som plager den lille akkurat nå, er dette ureksempelet på empatisk undring. Samtidig er det også, stadig ifølge Bion, en fortelling om hvordan spiren til empati hos den nyfødte stimuleres gjennom erfaringen av moren som bøyer seg ned og forsøker å forstå.»

Ingenting er så smittsomt som angst (2006, s. 150)

Tidlige år

Haugsgjerd ble ansatt som assistentlege ved Gaustad sykehus i 1973, og året etter begynte han å behandle pasienter med schizofreni med psykoanalytisk orientert samtaleterapi.

I 1975 ble psykoanalytikeren Donald Meltzer (1922–2004) hans faglige mentor. Den kleinianske tradisjonen i psykoanalysen ble grunnlagt av Melanie Klein og videreutviklet av Wilfred R. Bion. Meltzer tilførte denne tradisjonen ny kunnskap.

Kastanjebakken, Majorforeningen og SEPREP

Sammen med fagfeller opprettet han i 1977 forsøksavdelingen Kastanjebakken på Gaustad sykehus. På avdelingen ble pasienter med schizofreni (alder < 40) tilbudt en kombinasjon av individuell psykoterapi over tid og miljøterapi. En evaluering av de første 27 pasientene som deltok i dette behandlingsprogrammet, viste gode resultater for en tredjepart av pasientene (betydelig tilfriskning).

Sammen med kolleger dannet Haugsgjerd i 1980 det uformelle, faglige forumet Majorforeningen, oppkalt etter den norske legen og reformatoren Herman Wedel Major. Majorforeningen avholdt seminarer med sentrale psykoanalytikere fra det internasjonale miljøet.

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) ble formelt stiftet i 1990, med Haugsgjerd som en av grunnleggerne. SEPREP tilbyr videreutdanning til behandlere som arbeider på psykoseområdet, og utgir tidsskriftet Dialog.

Undervisning, veiledning og debatt

Haugsgjerd har vært overlege for veiledning og undervisning ved Gaustad sykehus. I perioden 1999–2010 bidro han til å utdanne kolleger i Estland og Russland (Stavropol).

Haugsgjerd sitter i fagrådet for den allmennyttige stiftelsen Humania, som arbeider for et humant psykisk helsevern i Norge. Han er blitt tildelt Schizofrenidagenes ærespris.

Haugsgjerd har engasjert seg i samfunnsdebatten med kronikker og debattinnlegg.

Han mener at en tillitsbasert relasjon til en behandler over tid er nødvendig for en pasients tilfriskning, og at den bedriftsøkonomiske styringsmodellen i helsevesenet har virket negativt på psykiatrien, med en nedbygging av døgnplasser og en hyppig foreskrivning av psykofarmaka som resultat.

Forfatterskap

«Når barnet lærer å snakke, trenger også den større verden seg på og slår en kile inn i den symbiotiske relasjonen mor–barn. Og denne større verden, hevder han, representeres ved far (og slektsnavnet). Barnet kan ikke lenger oppleve seg som «den eneste» i mors tilværelse, som den som gjør mor hel og uten mangel. Mor har også andre relasjoner, mors begjær retter seg også mot andre enn barnet. Lacan benevner denne overgangen som en «symbolsk kastrasjon», hvor barnet må akseptere at det ikke innehar en enestående særstilling i verden, men er underlagt de fellesmenneskelige grunnvilkår: tap, savn, lengsel og begjær. Subjektet er underlagt tidens ustoppelige elv, som leder til døden.»

Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag (2014, s. 331-2)

1970–2000

Med debutboken Nytt perspektiv på psykiatrien i 1970 tok Haugsgjerd et oppgjør med den tradisjonelle psykiatrien og pekte på andre, mer menneskelige modeller for faget. Boken kom i flere opplag og øvde innflytelse på det psykiatriske fagfeltet.

I 1986 utkom innføringsboken Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Året før ble Jacques Lacans Det symbolske (1985) utgitt. Boken inneholder tre tekster av Lacan oversatt til norsk, i utvalg ved Svein Haugsgjerd. Haugsgjerd regnes som en av de fremste kjennerne av Lacans teorier i Norge.

To sentrale bøker i forfatterskapet er Grunnlaget for en ny psykiatri (1986) og Lidelsens karakter i ny psykiatri (1990). Det trekkes ikke skarpe skiller mellom normalitet og psykisk sykdom, og psykiske lidelser forstås som ulike måter å beskytte seg mot psykisk smerte på. Grunnsynet er psykodynamisk og behandlingsmetoden er samtalen. Boken fra 1986 gir en oversikt over psykoanalysens historie og dens mange skoleretninger. Boken fra 1990 er viet de psykiatriske hoveddiagnosene. Haugsgjerd hevder at de psykiatriske lidelsesformene i hovedsak lar seg forstå, forklare og behandle psykodynamisk. Han forsvarer sin tese med et psykoanalytisk begrepsapparat, hentet fra primært kleiniansk og lacaniansk psykoanalyse. Boken inneholder også egne kapitler om blant annet seksualitet, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, psykosomatiske tilstander, selvmord, posttraumatisk stresslidelse, transport av psykisk smerte og overgrep. I 1999 ble den oversatt til svensk og utgitt med tittelen Psykiskt lidande: psykodynamisk bakgrund och diagnostik (Natur & Kultur, Stockholm).

Etter 2000

Kjærlighetens kraftlinjer (2005) er en bok om blant annet seksualitet, forelskelse, kjærlighet, parforholdets psykologi, psykoterapi og psykoanalyse. Den er essayistisk og populærvitenskapelig, og inneholder selvbiografisk materiale.

Læreboken Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle (3. utgave, 2009) henvender seg til studenter innen helse – og sosialfagene. Boken har fire forfattere og Haugsgjerd har hatt hovedansvaret for Det psykiatriske perspektivet (kap. 3) og Det psykodynamiske perspektivet (kap. 5). I 2001 ble boken utgitt på dansk.

Psykiatriboken. Sinn - kropp - samfunn (2. utgave, 2018) er en psykodynamisk orientert og fagkritisk lærebok om psykiske lidelser og deres behandling. Den retter seg mot både studenter og ansatte i den psykiske helsetjenesten. De tre hovedforfatterne har skrevet to tredjedeler av kapitlene i boken. Resten av kapitlene er ført i pennen av ni andre fageksperter. Boken er oversatt til svensk og dansk.

I Å møte psykisk smerte (2018) deler Haugsgjerd sine erfaringer fra terapirommet og faglige anskuelser med leseren. Over 40 prosent av boken består av anonymiserte skildringer av nærmere 30 pasienter. Boken er blant annet adressert til dagens og morgendagens psykoterapeuter, og den slår et slag for det psykologiske perspektivet på psykiske lidelser.

I 2022 utkom Psyke under press, samfunn i endring: psykisk smerte i den grenseløse konkurransens tid: et psykososialt, idehistorisk og samfunnsetisk perspektiv.

Hans seneste bok er Galskapens gåter: psykotiske tilstander, en idéhistorisk og psykoanalytisk tilnærming fra 2023.

Innsats for den psykodynamiske psykiatrien

Haugsgjerd ønsker å legge psykiatrien på et humant, psykodynamisk grunnlag. Det sammenfalt i tid med at hovedstrømmen i internasjonal psykiatri beveget seg i en biologisk retning, med genetikk, hjernens biologi og medikamentell behandling som det sentrale.

Haugsgjerd har gjennom sitt forfatterskap bidratt til å holde den psykodynamiske behandlingstradisjonen i hevd, og vist at alvorlige psykiske lidelser lar seg behandle med langvarig samtaleterapi (Haugsgjerd, 1983 og 2023).

Han har tilført psykoanalysen i Norge nye impulser ved å formidle innsikter fra den kleinianske (Klein, Bion, Meltzer, og andre) og lacanianske tradisjonen. I det 21. århundre er det en økende interesse for kleinianske ideer og begreper i psykoanalysen internasjonalt.

70–årsjubileum

Den 15. september 2012 arrangerte Norsk Psykoanalytisk Forening og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo et fagseminar i festsalen på Gaustad sykehus i anledning Svein Haugsgjerds 70–årsdag.

Han ble også hedret med festskriftet Psyke, kultur og samfunn: perspektiver på indre og ytre virkelighet (2012), redigert av Sidsel Gilbert, Erik Stänicke og Fredrik Engelstad.

Publikasjoner

«Psykiske lidelser, tenkte jeg, er resultater av alvorlig motgang i livet, det være seg i barndommen eller i voksenlivet, motgang som har rammet et følsomt sinn som ikke har maktet å bære det. De rammede må få en sjanse til å fortelle sin historie for å bli forstått og dermed forstå seg selv bedre. Dersom ingen lytter til hva pasientene har å fortelle, vil psykiatrien forbli en oppbevaringsmaskin som fratar de innlagte sin menneskelige verdighet og gjør de ansatte resignerte og kyniske.»

Å møte psykisk smerte (2018, s. 296)

Bøker

Bidragsyter i bøker

Fagartikler

«Dette gåtefulle indre objektet kan omtales som brystet-og-brystvorten eller som mor-og-far. Kjernen i sjelen er det Meltzer kaller det indre objektparets brudekammer, hvor objektene kan trekke seg tilbake, hvile og gjenvinne styrke. De må gjenvinne styrke fordi de hele tiden utsettes for utfordringer fra det i oss som har motvilje mot all følelsesmessig tilknytning og avhengighet. Det indre objektparet er den mest avanserte delen av sjelen, den er noe i oss som vi dunkelt aner, og som vi trekkes mot, noe som er klarere og klokere enn oss selv.»

Kjærlighetens kraftlinjer (2005, s. 175-6)

Avisartikler

Referanser

  1. ↑ Store norske leksikon, oppført som Svein Fredrik Ingemann Haugsgjerd, Store norske leksikon-ID Svein_Fredrik_Ingemann_Haugsgjerd[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Svein_Fredrik_Ingemann_Haugsgjerd, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Helsepersonellregisteret (HPR): søkeresultat». Besøkt 15. april 2023.
  4. ↑ «Svein Fredrik Ingemann Haugsgjerd». Store norske leksikon (på norsk). 26. februar 2020. Besøkt 14. april 2023.
  5. ↑ «Gaustad sykehus (Store norske leksikon)». Besøkt 10. april 2022.
  6. ↑ Journalen (Oslo legeforening), Journalen, Nr. 3/2012, s. 20.
  7. ↑ Haugsgjerd, Svein: Å møte psykisk smerte, Oslo, 2018, s. 79–80.
  8. ↑ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990.
  9. ↑ «NRK TV - På min måte». Besøkt 26. mars 2017.
  10. ↑ Crossing the Borders: psyhotherapy of schizophrenia (editor Jens Bolvig Hansen). Ludvika: Dualis Förlag, 1993, s. 29.
  11. ↑ «Melanie Klein Trust». Besøkt 13. juli 2023.
  12. ↑ Rustin, Margaret (2016). «Doing things differently: an appreciation of Meltzer’s contribution». Journal of Child Psychotherapy. 42 (1): 4–17. doi:10.1080/0075417X.2016.1140871.
  13. ↑ Varvin, Sverre (1991). «A retrospective follow-up investigation of a group of schizophrenic patients treated in a psychotherapeutic unit: the Kastanjebakken Study». Psychopathology. 24 (5): 336–44. PMID 1686117. doi:10.1159/000284734.
  14. ↑ Sidsel Gilbert og Svein Haugsgjerd: «Noen refleksjoner ved et 25-årsjubileum. Om psykoser, tidsånd og om SEPREP», i: Mening og mestring ved psykoselidelser (red. Oterholt, F. & Haugen, G. Brox). Oslo: Universitetsforlaget. 2015, s. 18.
  15. ↑ Høyer, Georg (2016). «Herman Wedel Major – personen, legen og reformatoren». Tidsskrift for Den norske legeforening. 136 (12-13): 1106–08. PMID 27381792. doi:10.4045/tidsskr.15.0937.
  16. ↑ Gaustad sykehus 140 år (red. Retterstøl, Nils). Oslo: Universitetsforlaget. 1995, s. 127-128.
  17. ↑ «SEPREP». Besøkt 9. april 2023.
  18. ↑ Svein Haugsgjerd: "Sparing" i psykiatrien" (kronikk), Aftenposten morgen, 28.06.2000, side 14.
  19. ↑ Haugsgjerd, S. & Bustos, J. (2000). «Hjelp til psykisk helsevern i Russland - Brev fra Stavropol». Tidsskrift for Den norske legeforening, 120 (28), s. 3458–9.
  20. ↑ «Stiftelsen Humania - om Humania». Besøkt 26. mars 2017.
  21. ↑ «Nevnt av NAPHA». Besøkt 28. oktober 2022. (Se 'Schizofrenidagenes ærespris' - rammen)
  22. ↑ Svein Haugsgjerd: Psyke under press, samfunn i endring : psykisk smerte i den grenseløse konkurransens tid : et psykososialt, idehistorisk og samfunnsetisk perspektiv (2022).
  23. ↑ Sigmund Karterud: «Svein Haugsgjerd - et nytt perspektiv på psykiatrien», i: Engasjement og kunnskap: tekster i norsk psykiatri (red. Terje Øiesvold). Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, s. 26-27, 2007.
  24. ↑ Lacan, Jacques. Det symbolske: skrifter i utvalg. Til norsk ved Kjell R. Soleim. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1985.
  25. ↑ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, s. 16.
  26. ↑ Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, kfr. kapittel 1, 5 og 8.
  27. ↑ Den svenske utgaven er noe revidert og omarbeidet. «Bokus.com». Besøkt 26. mars 2017.
  28. ↑ Haga, Eivind (2006). «Alt om kjærligheten?». (anmeldelse) Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (8), s. 1106–7.
  29. ↑ Haugsgjerd, Svein: Grunnlaget for en ny psykiatri, Oslo, 1986, s. 9.
  30. ↑ Deacon, Brett J. (2013). «The biomedical model of mental disorder: a critical analysis of its validity, utility, and effects on psychotherapy research». Clinical Psychology Review. 33 (7): 846–61. PMID 23664634. doi:10.1016/j.cpr.2012.09.007.
  31. ↑ Kernberg, Otto F. (2011). «Divergent contemporary trends in psychoanalytic theory». Psychoanalytic Review. 98 (5): 633–64. PMID 22026541. doi:10.1521/prev.2011.98.6.633.
    Haugsgjerd om Melanie Kleins teorier:
    «I den paranoid-schizoide posisjonen er barnet redd for å gå i stykker eller bli tilintetgjort. I den depressive posisjonen er barnet derimot redd for å miste dem det er glad i, og å bli alene. Hun hevdet at barnet i sin holdning til mor, og senere til verden som helhet, strever med en følelsesmotsetning mellom misunnelse og takknemlighet.
    Misunnelse betyr at barnet ikke kan forsone seg med at mor eller andre det er glad i, i sin person inneholder rikdommer og goder som barnet gjerne ville besitte og kontrollere, men som det ikke kan kontrollere.
    Takknemlighet betyr at barnet er i stand til å sette pris på at den andre finnes der med sine rikdommer, selv om det ikke kan kontrollere dem. Det innebærer at barnet erkjenner at det trenger å ta imot gode ting fra den andre, og at det selv har et ansvar for å ivareta en god relasjon ved å gi noe tilbake.» (Haugsgjerd et al. Perspektiver på psykisk lidelse, 1. utgave, 1998, s. 138).

Eksterne lenker