Svein Fredrik Ingemann Haugsgjerd (født 3. august1942) er en norsk lege og professor emeritus II som er spesialist i psykiatri, psykoanalytiker og lærebokforfatter.
Haugsgjerd ble cand.med. i 1967, spesialist i psykiatri i 1976 og spesiallege (overlege) i psykoterapi i 1983. Han arbeidet ved Gaustad sykehus fra 1973 til 2012, hvorav som sjeflege fra 1988 til 1992. I 2003 ble han professor II ved Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet.
Haugsgjerds spesialfelt er samtaleterapi ved psykoselidelser. I løpet av karrieren har han hatt godt over 200 mennesker med ulike former for psykiske lidelser og plager i langvarig psykoterapi.
Den 16. juli 1991 ble han portrettert av Gøril Strømholm i NRK–programmet «På min måte».
Faglig virke
«Når den nybakte mor bøyer seg over sin gråtende nyfødte og dels fornemmer, dels gjetter seg til hva det er som plager den lille akkurat nå, er dette ureksempelet på empatisk undring. Samtidig er det også, stadig ifølge Bion, en fortelling om hvordan spiren til empati hos den nyfødte stimuleres gjennom erfaringen av moren som bøyer seg ned og forsøker å forstå.»
Ingenting er så smittsomt som angst (2006, s. 150)
Tidlige år
Haugsgjerd ble ansatt som assistentlege ved Gaustad sykehus i 1973, og året etter begynte han å behandle pasienter med schizofreni med psykoanalytisk orientert samtaleterapi.
I 1975 ble psykoanalytikeren Donald Meltzer (1922–2004) hans faglige mentor. Den kleinianske tradisjonen i psykoanalysen ble grunnlagt av Melanie Klein og videreutviklet av Wilfred R. Bion. Meltzer tilførte denne tradisjonen ny kunnskap.
Kastanjebakken, Majorforeningen og SEPREP
Sammen med fagfeller opprettet han i 1977 forsøksavdelingen Kastanjebakken på Gaustad sykehus. På avdelingen ble pasienter med schizofreni (alder < 40) tilbudt en kombinasjon av individuell psykoterapi over tid og miljøterapi. En evaluering av de første 27 pasientene som deltok i dette behandlingsprogrammet, viste gode resultater for en tredjepart av pasientene (betydelig tilfriskning).
Sammen med kolleger dannet Haugsgjerd i 1980 det uformelle, faglige forumet Majorforeningen, oppkalt etter den norske legen og reformatoren Herman Wedel Major. Majorforeningen avholdt seminarer med sentrale psykoanalytikere fra det internasjonale miljøet.
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) ble formelt stiftet i 1990, med Haugsgjerd som en av grunnleggerne. SEPREP tilbyr videreutdanning til behandlere som arbeider på psykoseområdet, og utgir tidsskriftet Dialog.
Undervisning, veiledning og debatt
Haugsgjerd har vært overlege for veiledning og undervisning ved Gaustad sykehus. I perioden 1999–2010 bidro han til å utdanne kolleger i Estland og Russland (Stavropol).
Haugsgjerd sitter i fagrådet for den allmennyttige stiftelsenHumania, som arbeider for et humant psykisk helsevern i Norge. Han er blitt tildelt Schizofrenidagenes ærespris.
Haugsgjerd har engasjert seg i samfunnsdebatten med kronikker og debattinnlegg.
Han mener at en tillitsbasert relasjon til en behandler over tid er nødvendig for en pasients tilfriskning, og at den bedriftsøkonomiske styringsmodellen i helsevesenet har virket negativt på psykiatrien, med en nedbygging av døgnplasser og en hyppig foreskrivning av psykofarmaka som resultat.
Forfatterskap
«Når barnet lærer å snakke, trenger også den større verden seg på og slår en kile inn i den symbiotiske relasjonen mor–barn. Og denne større verden, hevder han, representeres ved far (og slektsnavnet). Barnet kan ikke lenger oppleve seg som «den eneste» i mors tilværelse, som den som gjør mor hel og uten mangel. Mor har også andre relasjoner, mors begjær retter seg også mot andre enn barnet. Lacan benevner denne overgangen som en «symbolsk kastrasjon», hvor barnet må akseptere at det ikke innehar en enestående særstilling i verden, men er underlagt de fellesmenneskelige grunnvilkår: tap, savn, lengsel og begjær. Subjektet er underlagt tidens ustoppelige elv, som leder til døden.»
Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag (2014, s. 331-2)
1970–2000
Med debutboken Nytt perspektiv på psykiatrien i 1970 tok Haugsgjerd et oppgjør med den tradisjonelle psykiatrien og pekte på andre, mer menneskelige modeller for faget. Boken kom i flere opplag og øvde innflytelse på det psykiatriske fagfeltet.
I 1986 utkom innføringsboken Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Året før ble Jacques Lacans Det symbolske (1985) utgitt. Boken inneholder tre tekster av Lacan oversatt til norsk, i utvalg ved Svein Haugsgjerd. Haugsgjerd regnes som en av de fremste kjennerne av Lacans teorier i Norge.
To sentrale bøker i forfatterskapet er Grunnlaget for en ny psykiatri (1986) og Lidelsens karakter i ny psykiatri (1990). Det trekkes ikke skarpe skiller mellom normalitet og psykisk sykdom, og psykiske lidelser forstås som ulike måter å beskytte seg mot psykisk smerte på. Grunnsynet er psykodynamisk og behandlingsmetoden er samtalen. Boken fra 1986 gir en oversikt over psykoanalysens historie og dens mange skoleretninger. Boken fra 1990 er viet de psykiatriske hoveddiagnosene. Haugsgjerd hevder at de psykiatriske lidelsesformene i hovedsak lar seg forstå, forklare og behandle psykodynamisk. Han forsvarer sin tese med et psykoanalytisk begrepsapparat, hentet fra primært kleiniansk og lacaniansk psykoanalyse. Boken inneholder også egne kapitler om blant annet seksualitet, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, psykosomatiske tilstander, selvmord, posttraumatisk stresslidelse, transport av psykisk smerte og overgrep. I 1999 ble den oversatt til svensk og utgitt med tittelen Psykiskt lidande: psykodynamisk bakgrund och diagnostik (Natur & Kultur, Stockholm).
Etter 2000
Kjærlighetens kraftlinjer (2005) er en bok om blant annet seksualitet, forelskelse, kjærlighet, parforholdets psykologi, psykoterapi og psykoanalyse. Den er essayistisk og populærvitenskapelig, og inneholder selvbiografisk materiale.
Læreboken Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle (3. utgave, 2009) henvender seg til studenter innen helse – og sosialfagene. Boken har fire forfattere og Haugsgjerd har hatt hovedansvaret for Det psykiatriske perspektivet (kap. 3) og Det psykodynamiske perspektivet (kap. 5). I 2001 ble boken utgitt på dansk.
Psykiatriboken. Sinn - kropp - samfunn (2. utgave, 2018) er en psykodynamisk orientert og fagkritisk lærebok om psykiske lidelser og deres behandling. Den retter seg mot både studenter og ansatte i den psykiske helsetjenesten. De tre hovedforfatterne har skrevet to tredjedeler av kapitlene i boken. Resten av kapitlene er ført i pennen av ni andre fageksperter. Boken er oversatt til svensk og dansk.
I Å møte psykisk smerte (2018) deler Haugsgjerd sine erfaringer fra terapirommet og faglige anskuelser med leseren. Over 40 prosent av boken består av anonymiserte skildringer av nærmere 30 pasienter. Boken er blant annet adressert til dagens og morgendagens psykoterapeuter, og den slår et slag for det psykologiske perspektivet på psykiske lidelser.
I 2022 utkom Psyke under press, samfunn i endring: psykisk smerte i den grenseløse konkurransens tid: et psykososialt, idehistorisk og samfunnsetisk perspektiv.
Hans seneste bok er Galskapens gåter: psykotiske tilstander, en idéhistorisk og psykoanalytisk tilnærming fra 2023.
Innsats for den psykodynamiske psykiatrien
Haugsgjerd ønsker å legge psykiatrien på et humant, psykodynamisk grunnlag. Det sammenfalt i tid med at hovedstrømmen i internasjonal psykiatri beveget seg i en biologisk retning, med genetikk, hjernens biologi og medikamentell behandling som det sentrale.
Haugsgjerd har gjennom sitt forfatterskap bidratt til å holde den psykodynamiske behandlingstradisjonen i hevd, og vist at alvorlige psykiske lidelser lar seg behandle med langvarig samtaleterapi (Haugsgjerd, 1983 og 2023).
Han har tilført psykoanalysen i Norge nye impulser ved å formidle innsikter fra den kleinianske (Klein, Bion, Meltzer, og andre) og lacanianske tradisjonen. I det 21. århundre er det en økende interesse for kleinianske ideer og begreper i psykoanalysen internasjonalt.
70–årsjubileum
Den 15. september 2012 arrangerte Norsk Psykoanalytisk Forening og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo et fagseminar i festsalen på Gaustad sykehus i anledning Svein Haugsgjerds 70–årsdag.
Han ble også hedret med festskriftet Psyke, kultur og samfunn: perspektiver på indre og ytre virkelighet (2012), redigert av Sidsel Gilbert, Erik Stänicke og Fredrik Engelstad.
Publikasjoner
«Psykiske lidelser, tenkte jeg, er resultater av alvorlig motgang i livet, det være seg i barndommen eller i voksenlivet, motgang som har rammet et følsomt sinn som ikke har maktet å bære det. De rammede må få en sjanse til å fortelle sin historie for å bli forstått og dermed forstå seg selv bedre. Dersom ingen lytter til hva pasientene har å fortelle, vil psykiatrien forbli en oppbevaringsmaskin som fratar de innlagte sin menneskelige verdighet og gjør de ansatte resignerte og kyniske.»
Å møte psykisk smerte (2018, s. 296)
Bøker
1970: Nytt perspektiv på psykiatrien (3. utgave, 1972). Oslo: Pax Forlag.
1976: (med Fredrik Engelstad). Seks samtaler om psykiatri: samtaler med Mario Alvisi, Paolo Serra, Paolo Tranchina, Helm Stierlin, Janine Chasseguet-Smirgel, Luce Irigaray, Alfred Lorenzer, Serge Leclaire. Oslo: Pax Forlag.
1983: Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander I. Oslo: Universitetsforlaget.
1983: Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander II. Oslo: Universitetsforlaget.
1986: Jacques Lacan og psykoanalysen: en presentasjon av Lacans liv og verk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
1986: Grunnlaget for en ny psykiatri. Oslo: Pax Forlag.
1990: Lidelsens karakter i ny psykiatri. Oslo: Pax Forlag.
2009: Psykoterapi og frigjøring: har psykoanalysen fortsatt et samfunnskritisk potensial? (Skriftserie: Søkelys nr. 1 – mars, 36 sider). Oslo: Marxist forlag.
2009: (medforfatter). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. (Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B., & Løkke, Jon A.). Oslo: Gyldendal akademisk (3. utgave).
2018: (medforfatter). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E.). Oslo: Gyldendal akademisk (2. utgave).
2018: Å møte psykisk smerte: erfaringer og refleksjoner fra behandlingsrommet. Oslo: Gyldendal akademisk.
2022: Psyke under press, samfunn i endring: psykisk smerte i den grenseløse konkurransens tid: et psykososialt, idehistorisk og samfunnsetisk perspektiv. Rånåsfoss: Svein Sandnes bokforlag.
2023: Galskapens gåter: psykotiske tilstander, en idéhistorisk og psykoanalytisk tilnærming. Stavanger: Hertervig forlag, akademisk.
Bidragsyter i bøker
1979: «Gregory Batesons odyssé», i: Modeller i familiebehandling: familieteoriens grunnlag II (red. Engelstad, F. & Haugsgjerd, S.). Oslo: Pax Forlag, s. 119-150.
1979: «Efterskrift», i: "Det er et bånd der taler": analyser af sprog og krop i psykosen (av Bent Rosenbaum & Harly Sonne). København: Gyldendal, s. 152-161.
1980: «Innledning», i: Barneskjebner: tre foredrag om narsissisme og psykoanalyse (av Alice Miller). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 7-11.
1980: «Report from Norway», i: Critical psychiatry: the politics of mental health (editor David Ingleby). New York: Pantheon Books, s. 193-208.
1980: «Psykoterapi og miljøterapi ved psykotiske tilstander», i: Gaustad sykehus 125 år: det psykiatriske sykehus i dag – fra enhet til mangfold (red. Dahl, A.A. & Retterstøl, N.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 48-65.
1984: «Psykologisk forståelse av psykoser – enkelte nyere synspunkter», i: Ut av sinnets labyrinter: festskrift til Nils Retterstøls 60-årsdag (red. Dahl, A.A. & Sund, A.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 86-98.
1986: «Psykoanalysen og psykosene», i: Psykoanalyse i dag (red. Anthi, P., Piene, F. & Vaglum, P.). Oslo: TANO, s. 116-145.
1987: «Toward a theory for milieu treatment of hospitalized borderline patients», i: The Borderline Patient: Emerging Concepts in Diagnosis, Psychodynamics, and Treatment, Vol. II (eds., Grotstein, James S., Solomon, Marion F. & Lang, Joan A.). Hillsdale, N.J.: Analytic Press, s. 211–226.
1989: «Indre og ytre virkelighet ut fra psykosebehandlingens problemer», i: Livslinjer: psykiatri og humanisme. Festskrift til Endre Ugelstads 70-års dag (red. Gilbert, S., Haugsgjerd, S., & Hjort, H.). Oslo: TANO, s. 384–396.
1990: «Fyra frågeställningar kring Barbro Sandins doktoravhandling», i: Barbro Sandins disputation – fyra inlägg: Filosofisk och psykoanalytisk belysning av psykosen (av Barbro Sandin, Svein Haugsgjerd, Jens-Ivar Nergård & Viggo Rossvær). Stockholm: Rabén & Sjögren, s. 41-90.
1991: «Psykoanalyse og samfunn – innspill til 1990-årene», i: Sykdom, sjel og samfunn: festskrift til Nils Johan Lavik (red. Notaker, H. & Pedersen, W.). Oslo: Pax Forlag, s. 66-85.
1993: «Bemerkninger om psykoterapeutens helbredende kraft», i: Mig skall ingen binda: en vänbok till Barbro Sandin (red. Sjöström, K. & Skoog, C.). Ludvika: Dualis, s. 163-186.
1993: «Mental geography in psychotic states», i: Crossing the Borders: psychotherapy of schizophrenia (editor Jens Bolvig Hansen). Ludvika: Dualis Förlag, s. 29-40.
1995: «Psykoterapeutisk arbeid ved Gaustad sykehus», i: Gaustad sykehus 140 år (red. Retterstøl, N.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 122-129.
1995: (med Trine Helgerud). «Behandlingsprosjektet Kastanjebakken», i: Gaustad sykehus 140 år (red. Retterstøl, N.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 130-136.
1996 «Erotismen hos Gustav Vigeland. Kommentarer til drømmer og tegninger 1896-1901», i: Eros i Gustav Vigelands kunst (av Gustav Vigeland). Oslo: Grøndahl & Dreyers forlag, s. 73-93.
1999: «Introduksjon», i: Dynamisk psykiatri i teori og praksis (av Johan Cullberg, 5. utgave). Oslo: Tano Aschehoug, s. 17-22.
2002: «Gunvor Hofmo – Traume og sammenbrudd», i: En vei som skumrer mine bilder frem (red. Ole Karlsen). Oslo: Unipub forlag, s. 211-223.
2005: «Cowboyer og indianere – refleksjoner og minner fra en brytningstid 1972-92», i: Asylet: Gaustad sykehus 150 år (red. Steen, Thorvald). Oslo: Aschehoug, s. 242-72.
2006: «Donald Meltzer's Concept «The Aesthetic Conflict», i: Estetikk (red. Bente Larsen). Oslo: Unipub, s. 131–143.
2006: «Ingenting er så smittsomt som angst», i: Smitte (red. Unni Knutstad). Oslo: Cappelen akademisk forlag, s. 142–151.
2006: (med Jarl Jørstad og Bjørn Østmark). «The Vth ISPS Symposium In Oslo, Norway, August 13–17, 1975», i: Fifty years of humanistic treatment of psychoses (eds., Alanen, Yrjö O., Silver, Ann-Louise S. & de Chávez, M. G.). Madrid: ISPS, s. 67-87.
2007: «Trygve Braatøy – psykoanalytiker, kulturanalytiker, folkeopplyser», i: Engasjement og kunnskap: tekster i norsk psykiatri (red. Terje Øiesvold). Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, s. 19-20.
2007: «Forord», i: Det skal ikke hende...: grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi (av Mette Sundt Gundersen). Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 3.
2009: «Norway – wards for intensive psychotherapy», i: Psychotherapeutic approaches to schizophrenic psychoses (eds., Alanen, Yrjö O., de Chávez, M. G., Silver, Ann-Louise S. & Martindale, B.). London: Routledge, s. 158-61.
2013: «Forord», i: Drøm i våken tilstand (red. Kristiansen, G.H., Rydheim, S.H. & Thyness, E.M.). Oslo: Abstrakt forlag, s. 9-14.
2015: «Jacques Lacans tänkande – en grund för samhällskritik», i: Filosofi på liv och död: texter om psykoanalys (red. Asbjörnsen, E. & Nordh, A.). Göteborg: Göteborgs förening för filosofi och psykoanalys, s. 10-27.
2015: «Etterord», i: Mannen Moses og den monoteistiske religionen (av Sigmund Freud). Oslo: Vidarforlaget, s. 145–248.
2015: (med Sidsel Gilbert). «Noen refleksjoner ved et 25-årsjubileum. Om psykoser, tidsånd og om SEPREP», i: Mening og mestring ved psykoselidelser (red. Oterholt, F. & Haugen, G. Brox). Oslo: Universitetsforlaget, s. 17-27.
2015: «Som natt og dag - om ordene som en spinkel bru fra ett sinn til et annet», i: Praktisk kunnskap som profesjonsforskning (red. McGuirck, J. & Methi, J.). Bergen: Fagbokforlaget, s. 151-176.
2016: «MONÔSIS/Monosis», i: Å leve sammen: Roland Barthes, individet og fellesskapet (red. Stene-Johansen, K., Refsum, C. & Schimanski, J.). Oslo: Spartacus forlag / Scandinavian Academic Press, s. 297-316. (Engelsk utgave, 2018, transcript Verlag, Bielefeld).
2019: «Nyliberal psyko-politikk versus psykososial forståelse», i: Grunnlagsproblemer i vitenskapene om mennesket (red. Kolstad, A. og Kogstad, R.). Oslo: Abstrakt forlag, s. 17-40.
2019: «Psykoanalytiske grunnbegreper, praktisk illustrert», i: Klinisk tenkning og psykoanalyse (red. Stänicke, E., Strømme, H., Kristiansen, S., Indrevoll Stänicke, L.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s. 60-75.
2022: (med Anne Ek og Gunnar Brox Haugen). «Betingelser for humant psykisk helsearbeid», i: Relasjonsboka: dynamisk relasjonsarbeid - medmenneskelig, sammenhengende og effektiv behandling for mennesker med psykisk lidelse (red. Schacht-Magnussen, Christina; Haugen, Gunnar Brox; Ek, Anne; Haugsgjerd, Svein). Stavanger: Hertervig Forlag, s. 334-349.
Fagartikler
«Dette gåtefulle indre objektet kan omtales som brystet-og-brystvorten eller som mor-og-far. Kjernen i sjelen er det Meltzer kaller det indre objektparets brudekammer, hvor objektene kan trekke seg tilbake, hvile og gjenvinne styrke. De må gjenvinne styrke fordi de hele tiden utsettes for utfordringer fra det i oss som har motvilje mot all følelsesmessig tilknytning og avhengighet. Det indre objektparet er den mest avanserte delen av sjelen, den er noe i oss som vi dunkelt aner, og som vi trekkes mot, noe som er klarere og klokere enn oss selv.»
Kjærlighetens kraftlinjer (2005, s. 175-6)
1981 «Miljøbehandling kombinert med psykoterapi ved psykoser», Tidsskrift for Den norske legeforening, 101(14):856-8.
1994 «Can psychoanalytic theory contribute to the understanding and treatment of schizophrenia?», Acta Psychiatr. Scand., 90(suppl 384):153-6.
1995 «Forsøk på å forstå psykotiske tilstander – et tilbakeblikk og mulige veier fremover», Dialog, nr. 2/3, s. 24-27.
1996 «Hegel som forutsetning for Lacan», Impuls (Tidsskrift for psykologi), nr. 3, s. 40-44.
1997 «Er psykoanalysen anvendbar på sosiale prosesser?», Sosiologi i dag, nr. 2, s. 5-50.
2006 «Jarl Jørstad» (ISPS honorary life time members. Biographical sketches). Acta Psychiatr. Scand., 114(suppl 431):97.
2010 (med Sverre Varvin). «Norsk psykoanalytisk forening gjennom 75 år», Arr – idéhistorisk tidsskrift, nr. 2-3, s. 106-110.
2011 «Sabina Spielrein», Impuls (Tidsskrift for psykologi), nr. 2, s. 38-45.
2013 (med Per Anthi). «A note on the history of the Norwegian Psychoanalytic Society from 1933 to 1945», Int. J. Psychoanal., 94(4):715-24.
2014 «Lidenskap, vitenskap, virkelighet og vanvidd. Om Freud, Schreber og psykosefeltet i dag», Agora, nr. 1-2, s. 318–337.
2016 «Listening and the voice», Scand. Psychoanal. Rev., 39(1):80-83.
2016 (medforfatter). «Motherhood and mental distress: Personal stories of mothers who have been admitted for mental health treatment» (Klausen, Rita K., Karlsson, M., Haugsgjerd, S. & Fagerjord Lorem, G.), Qualitative Social Work, 15(1):103-117.
2017 (medforfatter). «Shared decision making from the service users’ perspective: A narrative study from community mental health centers in northern Norway» (Klausen, Rita K., Hansen Blix, B., Karlsson, M., Haugsgjerd, S. & Fagerjord Lorem, G.), Social Work in Mental Health, 15(3):354-371.
2018 «Psykoanalytisk perspektiv på psykoser», Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(6):496-503.
2023 «Endringer av psykiatrien, først innenfra (1960-80), deretter utenfra (1980-2023)», Dialog, nr. 1, s. 16-19.
Avisartikler
1991 «Psykoanalysen i 90-åra» (en anmeldelse av Psykoanalysens hemmelighet (1990) av Torberg Foss), Dagbladet, 14. februar, s. 4.
1995 «Psykoanalysens renessanse» (en anmeldelse av Élisabeth Roudinescos biografi om Lacan), Morgenbladet, 20. januar, s. 27 (Bokmagasinet, uke 3).
2006 «Psykoanalysens teori og praksis», Klassekampen, lørdag 6. mai / søndag 7. mai, s. 16-17.
2018 (med Øystein Førre). «Hertervig kan friskmeldes», Klassekampen, 4. juli, s. 12-13.
↑Rustin, Margaret (2016). «Doing things differently: an appreciation of Meltzer’s contribution». Journal of Child Psychotherapy. 42 (1): 4–17. doi:10.1080/0075417X.2016.1140871.
↑Varvin, Sverre (1991). «A retrospective follow-up investigation of a group of schizophrenic patients treated in a psychotherapeutic unit: the Kastanjebakken Study». Psychopathology. 24 (5): 336–44. PMID1686117. doi:10.1159/000284734.
↑Sidsel Gilbert og Svein Haugsgjerd: «Noen refleksjoner ved et 25-årsjubileum. Om psykoser, tidsånd og om SEPREP», i: Mening og mestring ved psykoselidelser (red. Oterholt, F. & Haugen, G. Brox). Oslo: Universitetsforlaget. 2015, s. 18.
↑Høyer, Georg (2016). «Herman Wedel Major – personen, legen og reformatoren». Tidsskrift for Den norske legeforening. 136 (12-13): 1106–08. PMID27381792. doi:10.4045/tidsskr.15.0937.
↑Gaustad sykehus 140 år (red. Retterstøl, Nils). Oslo: Universitetsforlaget. 1995, s. 127-128.
↑«Nevnt av NAPHA». Besøkt 28. oktober 2022. (Se 'Schizofrenidagenes ærespris' - rammen)
↑Svein Haugsgjerd: Psyke under press, samfunn i endring: psykisk smerte i den grenseløse konkurransens tid: et psykososialt, idehistorisk og samfunnsetisk perspektiv (2022).
↑Sigmund Karterud: «Svein Haugsgjerd - et nytt perspektiv på psykiatrien», i: Engasjement og kunnskap: tekster i norsk psykiatri (red. Terje Øiesvold). Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening, s. 26-27, 2007.
↑Lacan, Jacques. Det symbolske: skrifter i utvalg. Til norsk ved Kjell R. Soleim. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1985.
↑Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, s. 16.
↑Haugsgjerd, Svein: Lidelsens karakter i ny psykiatri, Oslo, 1990, kfr. kapittel 1, 5 og 8.
↑Den svenske utgaven er noe revidert og omarbeidet. «Bokus.com». Besøkt 26. mars 2017.
↑Haga, Eivind (2006). «Alt om kjærligheten?». (anmeldelse) Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (8), s. 1106–7.
↑Haugsgjerd, Svein: Grunnlaget for en ny psykiatri, Oslo, 1986, s. 9.
↑Kernberg, Otto F. (2011). «Divergent contemporary trends in psychoanalytic theory». Psychoanalytic Review. 98 (5): 633–64. PMID22026541. doi:10.1521/prev.2011.98.6.633.
Haugsgjerd om Melanie Kleins teorier:
«I den paranoid-schizoide posisjonen er barnet redd for å gå i stykker eller bli tilintetgjort. I den depressive posisjonen er barnet derimot redd for å miste dem det er glad i, og å bli alene. Hun hevdet at barnet i sin holdning til mor, og senere til verden som helhet, strever med en følelsesmotsetning mellom misunnelse og takknemlighet. Misunnelse betyr at barnet ikke kan forsone seg med at mor eller andre det er glad i, i sin person inneholder rikdommer og goder som barnet gjerne ville besitte og kontrollere, men som det ikke kan kontrollere. Takknemlighet betyr at barnet er i stand til å sette pris på at den andre finnes der med sine rikdommer, selv om det ikke kan kontrollere dem. Det innebærer at barnet erkjenner at det trenger å ta imot gode ting fra den andre, og at det selv har et ansvar for å ivareta en god relasjon ved å gi noe tilbake.» (Haugsgjerd et al. Perspektiver på psykisk lidelse, 1. utgave, 1998, s. 138).
(84 år)