Sveit (av latin secta, fransk suite) er et norrønt ord for «lag» eller «flokk». I vikingtiden og middelalderen ble sveit brukt om en mindre, ofte selvstendig tropp av krigere eller hirdmenn. I nyere militærterminologi kan sveit være en halvtropp eller del av en større avdeling. Ordet har særlig vært brukt om en gruppe militærfly som handler sammen, gjerne en strids- eller manøverformasjon på tre fly. I dag kalles en slik sveit gjerne en «ving».
Hirden som var Nasjonal Samlings paramilitære, politiske elitestyrke fra 1934 til 1945, var organisert militært med «lag», «tropp», «sveit», «fylking» og «regiment». Også Arbeidstjenesten som ble opprettet i 1941, fulgte denne organiseringen. Hver fylking under en fylkingsfører bestod av flere sveiter. En sveit tilsvarte en leir. Sveitene utgjorde normalt tre tropper à 45 mann, og hver tropp av tre lag à 15 mann. Sveitene var under ledelse av en sveitfører.