| Sven Furberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. apr. 1920 Sande | ||
| Død | 15. mars 1983 (62 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, professor, kjemiker | ||
| Søsken | Petter Furberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1965) | ||
Sven Verner Furberg (1920–1983) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og krystallograf, kjent for sin spiralmodell av DNA fra 1949.
«...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to us»
Nobelprisvinner Francis Crick om Furberg's 1949-modell av DNA-molekylet.
Etter examen artium 1940 og cand.real. fra Kjemisk institutt (UiO) 1946, tok han doktorgrad på strukturene i cytidin ved Birkbeck, University of London 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i DNAets fire byggesteiner (nukleotider), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede, et arbeide James D. Watson og Francis Crick refererte til i 1953 på vei mot Nobelprisen i fysiologi eller medisin de mottok i 1962. Furberg var på UNESCO-oppdrag i Uruguay som ekspert i krystallografi ved Universitetet i Montevideo 1955-56 og tidvis dosent ved Universitetet i Bergen. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter Milda Prytz (1891–1977), og han overtok i 1966 professoratet etter Otto Bastiansen ved Universitetet i Oslo. Furberg etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.