| Swellies | |||
|---|---|---|---|
Det beryktede Swellies. Farene ved å krysse stredet førte til byggingen av Thomas Telfords hengebro Menai Suspension Bridge | |||
| Land | |||
![]() Swellies 53°13′12″N 4°10′22″V | |||
Swellies er en del av Menaistredet som skiller øya Anglesey fra det walisiske fastlandet. Navnet brukes mest om strekningen mellom de to store broene Britannia Bridge og Menai Suspension Bridge.

Den er kjent for at det er vanskelig å navigere på grunn av grunner og skjær, malstrømmer og den raske tidevannstrømmen som skyller rundt øya Anglesey i forskjellige hastigheter. Det er flere små øyer i Swellies, den største er Church Island (walisisk: Ynys Dysilio) og Ynys Gored Goch (også omtalt på engelsk som Whitebait Island).
Swellies er den mest utfordrende delen av Menaistredet. Skoleskipet HMS «Conway» gikk på grunn her i 1953.

Det walisiske navnet (stavet på forskjellige måter som «Pwll Ceris», «Pwll Cerys» eller «Cerys bwll») har vært i populær bruk siden minst 1500-tallet, da det ble tema for en rekke poetiske verk av walisiske skalder. Noen av disse verkene ble trykket på nytt i tidsskriftet The Cambro-Briton i 1806, også verk av de kjente skaldene Gruffudd Hiraethog og Huw Roberts Len. Disse verkene ble gjenutgitt på nytt i løpet av 1800-tallet, også som en del av tretten englyner, en tradisjonell walisisk kortdiktform, om Pwll Ceris publisert i tidsskriftet Y Grael i 1820. I 1804 publiserte Richard Llwyd en annen velkjent englyn, «On Pwll Ceris, the Vortex in the Menai».
Et middelalderdokument sitert i boken The Menai Strait fra 2003 (oversatt fra den walisiske originalen Y Fenai fra 2003) av Gwyn Pari Huws og Terry Beggs sier: «I den armen av havet som går mellom denne øya Mon og Nord-Wales er det et svelge som trekker til seg skip som seiler og svelger dem, slik som Skylla og Karybdis gjør – derfor kan vi ikke se seile ved denne svelgen, men forsiktig ved det fulle havet.»