| Sylling kirke | |||
|---|---|---|---|
| Område | Lier | ||
| Plassering | Sylling | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Byggeår | 1852 | ||
| Endringer | 1877, 1947–52, 2001 | ||
| Kirkegård | Ja, med leggplass | ||
| Adresse | Kirkerudveien 8, 3410 Sylling | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Christian Herman Malling (tårn: Henrik Nissen) | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Naturstein og teglstein | ||
| Tårn | I vest (fra 1877) | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Utskjæringer 1952 etter tegninger av Per Vigeland | ||
| Døpefont | Nygotisk, sekskantet og kalkformet | ||
| Alter | 1952 | ||
| Plasser | 350 | ||
| Diverse | Ikke altertavle, men tre glassmalerier av Per Vigeland i korveggens vinduer samt alterkrusifiks (alt 1952) | ||
| Beliggenhet | |||
![]() Sylling kirke 59°53′55″N 10°16′53″Ø | |||
Sylling kirke er en langkirke fra 1852 på Sylling i Lier kommune, Buskerud. Kirken har egen kirkegård, og vis-à-vis ligger den gamle prestegården Kirkerud (gnr. 177), som i sin tid trolig avsto grunnen.
Dagens kirke overtok etter en romansk steinkirke fra middelalderen, og den nye kirken ble ifølge Riksantikvaren reist på grunnmuren av den gamle, som ble revet i 1851. Nye Sylling kirke ble delvis oppført med stein fra middelalderkirken, men det ble også benyttet tegl. Den har ifølge Kirkesøk 350 plasser.
Murene til steinkirken er pusset utvendig og innvendig. Tømmermester Chr. H. Malling står oppført som utfører av arbeidet. Den har rektangulært skip med smalt kor og vesttårn oppført i 1877 etter tegninger med høy tårnhjelm av arkitekt J. H. Nissen. Interiørene ble endret i etterkrigsårene 1947–1952. Alterpartiet ble da forandret, prekestolen fornyet, og glassmalerier av Per Vigeland ble satt inn i kor og skip. Det gulmalte inventaret fikk endret farge til lysegrått. De enkle benkene har lav rygg og smale vanger. Galleriet mot vest har en enkel brystning med liggende fyllinger. Døpefontenen er sekskantat og kalkformet i nygotisk stil.
Prekestolen hadde opprinnelig dekorasjoner av Otto Valstad fra 1907. Disse maleriene er siden rammet inn og hengt i sakristiet. Den nye prekestolen fra 1952 har utskjæringer etter tegninger av Per Vigeland. Altertavlen som henger på nordveggen i skipet ble reddet fra brannen i Bragernes kirke i 1866. Den bærer motiv av nedtagelsen fra korset. Kirken har også to malerier fra 1700-tallet. Et med Getsemane som motiv og et som viser korsfestelsen med de to korsfestete røverne og med Maria og Johannes ved korsets fot.
I forbindelse med 150-årsjubileet i 2002 ble det iverksatt større oppussing. Da ble det funnet en rekke interessante gjenstander under kirkegulvet, blant annet gamle gravstener med inskripsjoner, knokler og andre gjenstander. Riksantikvaren stoppet arbeidet og restaureringen av kirken ble utsatt, men åpnet for ordinær bruk i desember 2001.
Langs østre mur står kirkegårdkapellet. Ved siden av kapellet ligger krigsgravene for åtte engelske, en canadisk og en australsk flyger som ble skutt ned over Sylling 9. og 30. april 1940. Kirkegården forøvrig er preget av familiegraver over generasjoner. I korets østmur var det tidligere innmurt en runestein, Syllingsteinen, som forsvant da den gamle steinkirken ble revet i 1851. Runene er tolket som: «Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak merket mig».
Cirka 250 meter nord for kirken er det en St. Olavs kilde.