Syltevoks er omtrent det samme som parafinvoks, men av og til tilsatt atamon, et mildt bakteriedrepende middel.
Syltevoks ble brukt i eldre tiders hjemmeproduksjon av saft og syltetøy. Når syltetøyet var kokt og fylt på rene glass eller krukker og sto til avkjøling, kunne disse lukkes med et lag smeltet syltevoks. Dette skapte en fullstendig lufttett forsegling, som gjorde at syltetøy kunne holde seg flere år, i kjellerhyller eller boder, eller til og med i vanlig romtemperatur.
Oppkokt saft ble fylt på rene flasker, korket med naturkork, og så ble toppen av flasken dyppet en eller flere ganger i syltevoks som forsegling.
I Norge på 2000-tallet er syltevoks mindre etterspurt, fordi de som konserverer mat på glass, som regel bruker beholdere med lokk som kan bli helt lufttette dersom man varmebehandler glasset på en slik måte at det oppstår vakuum i glasset. Saft og syltetøy kjøpes dessuten ofte ferdig, og hjemmelagde produkter havner oftere i dypfryser enn i matboder. I bærsesongen er syltevoks ennå tilgjengelig i mange dagligvareforretninger, men ikke lenger en sterkt etterspurt vare.
Syltevoks er[når?] å få kjøpt som pakker med tre til fem plater voks, eller som granulat (stivnede dråper av voks) i passende porsjonsstørrelser.
På grunn av brannfare bør syltevoks smeltes i vannbad.