Systemansvarlig er den som har ansvaret for å koordinere driften av kraftsystemet, slik at det til enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft. I Norge ligger dette ansvaret, kalt systemansvaret, hos Statnett SF.
Myndigheten til å utøve systemansvaret tildeles av departementet. Den systemansvarlige kan gi instrukser som andre aktører i kraftsystemet har plikt til å følge, og avgjørelser som treffes under utøvelsen av ansvaret er delvis unntatt forvaltningsloven.
Systemansvaret er hjemlet i energiloven § 6-1, som bestemmer at departementet gir forskrifter om systemansvaret og «tildeler myndigheten til å utøve systemansvaret på nærmere fastsatte vilkår». Samme paragraf pålegger den systemansvarlige å «sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom den samlede produksjon og den samlede bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede utenlandske systemer».
De nærmere reglene står i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet, ofte forkortet fos. Forskriften ble fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 7. mai 2002 med hjemmel i energilovforskriften § 9-1 og energiloven § 10-6, og trådte i kraft 17. mai samme år. Den er senere endret en rekke ganger, og gjennomfører EØS-regler som svarer til flere EU-direktiver på energiområdet.
Forskriften gjelder ikke bare for den systemansvarlige selv. Virkeområdet omfatter «enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere» av elektrisk energi. Formålet er todelt: forskriften skal både legge til rette for at kraftmarkedet virker effektivt, og sikre tilfredsstillende leveringskvalitet. Til sammen er begge ment å gi en rasjonell utnyttelse av kraftressursene.
Kjernen i oppgaven er den fysiske balansen. Elektrisitet kan ikke lagres i nettet, så det som mates inn og det som tas ut må stemme overens i hvert øyeblikk. Et avvik gir seg til kjenne som et fall eller en stigning i frekvensen, som skal holdes på 50,00 Hz. Den systemansvarlige må derfor kunne be produsenter kjøre opp eller ned, og i siste instans koble ut forbruk. Slike reguleringsressurser omsettes i regulerkraftmarkedet.
Ansvaret rekker ut over driftsøyeblikket. Det omfatter også systemsikkerhet i et lengre perspektiv, og en plikt til å medvirke til at overføringsnettet blir bygd ut samfunnsmessig rasjonelt.
Etter energiloven § 6-1 har alle aktørene forskriften omfatter plikt til å «rette seg etter den systemansvarliges instrukser under systemansvaret». Den systemansvarlige har altså myndighet over andre selskaper i kraftsystemet.
Forholdet til forvaltningsloven er regulert i både lov og forskrift, og de to er formulert ulikt. Energiloven § 6-1 sier at «avgjørelser som fattes av den systemansvarlige under utøvelsen av systemansvaret er unntatt forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII». Forskriften § 28 slår på sin side fast at «forvaltningsloven og offentleglova gjelder i saker hvor systemansvarlig treffer enkeltvedtak», og unntar særskilt de systemkritiske vedtakene fra de samme kapitlene. Kapitlene som er unntatt, regulerer saksforberedelse ved enkeltvedtak, selve vedtaket, klage og omgjøring, og virkningen av feil.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE fører kontroll med hvordan systemansvaret utøves. Etter energiloven § 6-1 skal reguleringsmyndigheten ved enkeltvedtak fastsette eller godkjenne vilkår om blant annet system- og balansetjenester, kapasitetstildeling og håndtering av flaskehalser i overføringsnettet, og om utøvelsen av systemansvaret som sådan.
Hvert år ber RME den systemansvarlige om en rapport om forholdene i kraftsystemet, og den inngår i grunnlaget for reguleringsmyndighetens egen kraftsystemrapport. Statistikken over feil og avbrudd bygger på rapporteringssystemet FASIT.
Før energiloven av 1990 ble driftskoordineringen mellom de norske kraftverkene ivaretatt gjennom samarbeidsorganer i bransjen, blant annet Foreningen Samkjøringen. Da kraftmarkedet ble åpnet for konkurranse, ble koordineringsoppgaven skilt ut som et eget ansvar og lagt til Statnett SF, som ble opprettet i 1991.
I EU- og EØS-regelverket kalles den tilsvarende rollen transmisjonssystemoperatør, på engelsk transmission system operator og forkortet TSO. Norsk lov og forskrift bruker ikke det uttrykket, men betegnelsen «systemansvarlig».