Taipaner
| Taipaner | |||
|---|---|---|---|
 Innlandstaipan (O. microlepidotus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Oxyuranus Kinghorn, 1923 | |||
| Populærnavn | |||
| taipaner | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Giftsnoker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Australia, Papua Ny-Guinea | ||
| Inndelt i | |||
Taipaner (Oxyuranus) er en slekt som består av tre arter med store (opp til tre meter lange) giftsnoker. Artene er endemiske for Oseania (i hovedsak Australia). Navnet har de etter Thaypan-stammen, en gruppe av den australske urbefolkningen som lever på Cape York-halvøya i Queensland. Taipaner er hurtige og har svært potent gift. Taipanene lever i hovedsak av små pattedyr.
Arter
Det er tre kjente arter med taipaner, som alle regnes blant verdens giftigste slanger. En av artene er så nyoppdaget (2006-09-22) at den først ble beskrevet vitenskapelig i 2007. Det er slått fast at den er søsterarten til to andre.
- Vanlig taipan eller kysttaipan (O. scutellatus) ble tidligere inndelt i to underarter: «kysttaipan» (O. s. scutellatus) og «Papuataipan» (O. s. canni), men nyere fylogenetiske studier har vist at det allikevel ikke er større forskjell på dem og underartsbegrepet er forlatt. Kysttaipanen kan være aggressiv om den føler seg truet. Den er stedegen for sørkysten av Papua Ny-Guinea og det nordlige Australia. Arten regnes blant de fem giftigste slangene i verden (LD50 = 0,099 mg/kg). Arten kjennetegnes av det nærmest hvite hodet. Den er også den største av artene fysisk.
- Innlandstaipanen eller ørkentaipan (O. microlepidotus) er teknisk sett «verdens giftigste slange» (LD50 = 0,025 mg/kg), men nødvendigvis ikke den farligste. Den lever midt i den australske ørkenen, der bare et fåtall mennesker ferdes, og har såvidt australske myndigheter vet ingen menneskelige dødsfall på samvittigheten.
- Vestlig ørkentaipan (O. temporalis) ble først oppdaget ved Walter James Range i Vest-Australia, nær grensen mot Nordterritoriet og Sør-Australia. Den er mindre giftig enn innlandstaipanen (LD50 = 0,075 mg/kg). Senere har denne arten også blitt registret andre steder i Vest-Australia.
kysttaipan
O. scutellatus
innlandstaipan
O. microlepidotus
Referanser
- 1 2 Doughty et al. (2007). A new species of taipan (Elapidae: Oxyuranus) from central Australia. Zootaxa, 1422:.
- 1 2 3 4 Barber, C. M., Madaras, F., Turnbull, R. K., Morley, T., Dunstan, N., Allen, L., … Hodgson, W. C. (2014). Comparative Studies of the Venom of a New Taipan Species, Oxyuranus temporalis, with Other Members of Its Genus. Toxins, 6(7), 1979–1995. doi:10.3390/toxins6071979. Besøkt 2015-05-07.
- 1 2 Oxyuranus microlepidotus. International Programme on Chemical Safety (IPCS). Besøkt 2015-05-08
- 1 2 Michael von Bulow. 2015-01-20. Hvilken slange er verdens giftigste? National Geographic Norge. besøkt 2015-05-08
- ↑ Brennan et al. (2012). Redescription of the western desert taipan, Oxyuranus temporalis (Serpentes: Elapidae), with notes on its distribution, diet and genetic variation. Australian Journal of Zoology, 59(4):227-235.
Eksterne lenker
- (en) Taipaner – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Taipaner i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Taipaner hos ITIS
- (en) Taipaner hos NCBI
- (en) Kategori:Oxyuranus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Oxyuranus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Oxyuranus – detaljert informasjon på Wikispecies
