| Teodolfo Mertel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1806 Allumiere | ||
| Død | 11. juli 1899 (93 år) Allumiere | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, advokat, diakon (1858–), teolog | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Juris utriusque doktor | ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–) | ||
| Gravlagt | Allumiere | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Teodolfo Mertel (født 9. februar 1806 i Allumiere ved Civitavecchia i Kirkestaten, døde 11. juli 1899 i Allumiere i Italia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie.
Han var sønn av en bayersk immigrant. Han ble kreert til kardinal i 1858 av pave Pius IX, med Santa Maria in Via Lata som titulus.
Han virket under sin tjeneste for Den hellige stol som advokat, justis- og innenriksminister samt ministerpresident for kirkestaten, og det var han som kronet pave Leo XIII.
Han var diakon, og ble aldri presteviet; ved sin død var han den eldste av kardinalene. Han var den siste kardinal som ikke var i det minste presteviet.
I 1917, atten år etter kardinal Mertels død, fastla pave Benedikt XV ved at han ved sin innføring av ny kirkelov gjennom kanon 232 forordnet at alle kardinaler måtte ordineres til prester.