| Tereksnipe | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Xenus cinereus Güldenstädt, 1775 | |||
| Populærnavn | |||
| tereksnipe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Tribus | Tringini | ||
| Slekt | Xenus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker i taigaen nær vann | ||
| Utbredelse: | Finland og nord i Eurasia, trekker til Sør-Asia, Øst-Afrika og Australia | ||
Tereksnipe (Xenus cinereus) er eneste art i den monotypiske slekten Xenus, som inngår i tribuset Tringini og er en del av snipefamilien. Artsnavnet viser til at den først ble beskrevet fra et område ved elva Terek, som renner ut i Det kaspiske hav.
Tereksnipa er litt større enn strandsnipe, og det lange, oppoverbøyde nebbet gjør den lett gjenkjennelig.
Arten finner føde på en spesiell og veldig aktiv måte, ved å jage insekter og andre byttedyr. Noen ganger løper den til vannkanten for å vaske fangsten. Den legger tre eller fire egg.
Tereksnipe hekker i taigaen fra Finland østover gjennom Russland til Stillehavet. Den overvintrer på tropiske strender i Øst-Afrika, Sør-Asia og Australia. Arten hekket kanskje i Pasvik i 1967, men er ellers en sjelden gjest i Norge.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019), som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012) og klassifiseringen til Banks (2012).