| The Spotnicks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opphav | Sverige (1961) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Instrumental rock | ||
| Aktive år | 1961– | ||
| Nettsted | http://spotnicks.net/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Jimmy Nicol | |||
The Spotnicks var en svensk instrumental gitarrockgruppe, dannet på i 1958 og var svært populære i første halvdel av sekstitallet. Bandet er best kjent for romdraktene de hadde på seg under opptredener.
Gitarist Bo Starander (1942–2020), som senere tok artistnavnet Bob Lander, og bassist Björn Thelin (1942–2017) grunnla duoen "The Rebels" i Gøteborg i 1956. Etter noen navneendringer og med gitarist Bo Winberg (1939–2020) og trommeslager Ove Johansson (1940–2017) lagt til i besetningen. De ble tilbudt platekontrakt i 1961 etter flere opptredener på lokale klubber. Manageren deres, Roland Ferneborg, ga dem ideen til gruppenavnet "The Spotnicks", etter den russiske satellitten Sputnik.
På begynnelsen av 60-tallet var instrumentalmusikk svært populær. The Shadows, The Ventures, Duane Eddy og Link Wray fokuserte på instrumentale rock 'n' roll-låter som var basert på gitaren. Spotnicks fulgte denne bølgen og oppnådde raskt internasjonal suksess. De ønsket å spille gitar uten å være bundet til ledninger og forsterkere lenge før denne teknikken ble bredt tatt i bruk, så de hadde elektronikk innebygd i hjelmene som fulgte med romdraktene de brukte på scenen. Denne teknikken var ikke alltid praktisk, men den ga dem stor berømmelse, spesielt i Vest-Europa og Japan, hvor gruppen hadde flere hits, særlig i årene 1960–1966.
The Spotnicks har spilt inn nesten 800 sanger. Deres opptredener startet alltid med «The Spotnicks Theme». Kjente sanger er først og fremst «Amapola», men også «Galloping Guitars», «High flyin' Scotchman», «Hava Nagila», «Karelia», «Moonshot», «Orange Blossom Special», «Endless Walk» og «Le dernier train de 'l'espace». «Blue Blue Day» kom på VG-lista i 1965, der lå den i 16 uker med beste plassering en 1. plass.
The Spotnicks turnerte mye i Norge gjennom hele 1960-tallet og besøkte en rekke byer. Deres aller første konsert i Norge var i regi av Rockehjulet på Folkets Hus i Mjøndalen. Senere kom de tilbake til Rockehjulet flere ganger, også på sommertid da klubben holdt til på Hokksund Sommerteater. Fra 1962 til 1964 holdt de også en rekke konserter i Drammens Teater, samt i Kongsberg, Tønsberg, Horten, Sarpsborg, Fredrikstad og på lokale ungdomshus rundt om på Østlandet.
I 1970 gikk medlemmene hver til sitt. Gitarist Bo Winberg fortsatte imidlertid under gruppenavnet og turnerte med ulike besetninger. Bob Lander og Björn Thelin kom tilbake i 1977, selv om Thelin etter hvert kun bidro med studioarbeid frem til han ga seg i 1986. Den fjerde originalgitaristen, Ove Johansson, hadde forlatt bandet allerede i 1963. I forbindelse med gruppens 40-årsjubileum i 1998 samlet den opprinnelige besetningen seg igjen. Dette førte blant annet til at The Spotnicks opptrådte på den internasjonale Shadowsfestivalen på Ekebergrestauranten i Oslo i mai 1999. Her spilte de med originalbesetningen fra 1959 og fremførte kjente hits som «Amapola» og «Hava Nagila».
Etter århundreskiftet var bandet i hovedsak etterspurt i Skandinavia, samt unntaksvis i enkelte andre vesteuropeiske land. På 2000-tallet spilte bandet, anført av grunnleggerne Bo Winberg og Bob Lander, blant annet under Gammelpopfestivalen i Bodø, hvor de leverte klassikere som «Rocket Man» og «Blue, Blue Day». I 2012 startet de det som ble kalt The Final Tour. The Spotnicks spilte sin aller siste konsert 30. mars 2019 i Göteborg. Winberg døde 3. januar 2020, og vokalist og gitarist Lander gikk bort noen måneder senere.