Theodor Dannecker

Theodor Dannecker
Født27. mars 1913Rediger på Wikidata
Tübingen (Det tyske keiserrike, Kongeriket Württemberg)
Død10. des. 1945Rediger på Wikidata (32 år)
Bad Tölz
BeskjeftigelseHandelsmann, Holocaustforbryter Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Medlem av
Theodor Dannecker på Commons

Theodor Dannecker (1913–1945) var en tysk SS-Hauptsturmführer var en sentral medarbeider ved gjennomføring av holocaust særlig i Frankrig. Som Judenreferent eller Judenberater var han en av de ansvarlige for gjennomføring av anti-jøde lovgivningen og deportasjoner av jødene som var under deres ansvarsområde. Han var en av Adolf Eichmanns medarbeidere. Det anslås at han hadde ansvar for deportasjon av minst 476.000 mennesker til dødsleirene.

Holocaust

Han begynte i Sicherheitsdienst i 1935 og ved Eichmanns jødekontor i mars 1937. I 1938 medvirket han ved organisering av kontoret for jødisk utvandring i Wien og i 1940 medvirket han ved etablering av et tilsvarende utvandringskontor i Praha i Riksprotektoratet. I det okkuperte Polen medvirket han ved forsøk på å etablere et jødereservet ved Lublin, Nisko-planen. I det okkuperte Frankrike la Dannecker stadig press på Vichy-regimet for deportere flere jøder.

I april 1937 tok Dieter Wisliceny over ledelsen av SDs kontor for jødesaker, og sammen med kontorets selvbevisste aktivister Adolf Eichmann, Herbert Hagen og Theodor Dannecker ble kontorets virksomhet lagt om. De tok initiativ til utforming av en konsistent «jødepolitikk» og satte fjerning (tysk: Entfernung) av jødene fra Tyskland som prioritert mål.

Martin Sandberger arbeidet for Dannecker ved deportasjon av jøder fra Italia. De to var bekjente fra Tübingen.

Bulgaria

Dannecker arbeidet for Eichmann ved deportasjoner fra Bulgaria (1943), Frankrike og fra Ungarn (1944). Bulgaria tillot deportasjoner fra annekterte områder men ikke av jøder med bulgarsk statsborgerskap innenfor Bulgarias gamle grenser. Dannecker ivret for å deportere alle jøder fra Bulgaria, men ble stanset av kong Boris som ble støttet av den ortodokse kirken. Etter Boris' død kom ikke Dannecker noen vei med deportasjoner fra bulgarsk kjerneområde.

Bulgaria var alliert med Hitlers Tyskland og det bulgarske regimet satte seg mot utlevering av sine egne jødiske borgere. I den østlige delen av gresk Makedonia og i gresk Trakia, som Bulgaria annekterte i 1941, fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter. Myndighetene i Sofia trakk et skarp skille mellom jødene i de annekterte områdene og jødene i «det gamle kongedømmet Bulgaria». Fra disse områdene ble det deportert 11 000 jøder til utryddelsesleirene i mars 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av Dannecker, Adolf Eichmanns utsending i Bulgaria. Eichmann reserverte 26 tog til operasjonen. Transporten gikk til Treblinka der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på en bankkonto. Deportasjoene skjedde etter tysk press samt politiske planer om å skaffe nye områder for bulgarske bosettere. Den bulgarske okkupasjonsmakten deporterte alle jødiske innbyggere fra det østlige Makedonia og fra Trakia i en stor synkronisert operasjon. Klokken 4 om morgenen 3. mars stormet bulgarske soldater og politi alle jødiske boliger i byene Kavala, Sérres, Drama, Xanthi og Komotini. I løpet av formiddagen var alle jødiske innbyggere i bulgarskkontrollert Makedonia inkludert Skopje og Bitola internert. De internerte ble fratatt penger og andre verdisaker. Dannecker noterte at aksjonen ble gjennomført uten særlig reaksjon fra den øvrige befolkningen noe som ifølge Dannecker skyldtes at jødene ikke var særlig assimilert. Ingen deporterte overlevde og detaljene omkring denne massakren er derfor lite kjent. De sefardiske samfunnene i området ble med dette utslettet.

Frankrike

Dannecker representerte RSHAs jødekontor som ble ledet av Adolf Eichmann. Dannecker var i Paris fra august 1940. Dannecker hadde lite eget mannskap og ble ikke støttet av den tyske okkupasjonsmakten, og presset på egen hånd den franske administrasjonen til å opprette jøderåd (Union Générale des Israélites de France, UGIF) på samme måte som i de okkuperte Polen. Jøderådene ble straks brukt av nazistene og Vichey som et verktøy i forfølgelse og undertrykking.

Eichmann ga Dannecker oppdrag å gjennomføre deportasjoner fra Frankrike. Dannecker forsto ikke at det tyskvennlige Vichy-regimet betraktet landets jødiske innbyggere som franskmenn. I sin tid i Frankrike begynte Dannecker forretningsvirksomhet i form av en kjede nattklubber som han tjente godt på. Dannecker ble da fjernet fra Frankrike og tiltalt for korrupsjon. Deportasjoner fra det okkuperte Frankrike begynte i 1942 og ble kamuflert som «forflytninger».

Eichmann eller Heinrich Müller sendte i oktober 1943 Dannecker til Italia der han ifølge noen kilder sørget for å internere og deportere 1259 jøder fra Roma til Auschwitz, andre kilder oppgir at det var Herbert Kappler, Sipo-SD-sjef i Roma,.

Bakgrunn

Theodor Dannecker ble født 27. mars 1913 i Tübingen. Danneckers far døde på slagmarken under første verdenskrig og han vokste opp hos moren i trange kår. Dannecker fra utdannet økonom og jurist og ble medlem av SS og NSDAP i 1932. I Tübingen drev familien en klesbutikk og han mente at butikkens økonomiske problemer skyldtes konkurranse fra nabobutikken drevet av jødiske Gustav Lion. I 1930 begynte Dannecker å trakassere Lion. Studentforeningene i Tübingen begynte å boikotte Lions butikk og et vertshus rett over gaten var tilholdssted for SA-folk som jevnlig trakasserte jøder i området. Til sluttet flyktet Lion fra landet.

Danneckers far døde i 1918 og Dannecker gikk handelsskole i Reutlingen. Han drev familiebedriften fra 1930 da moren døde. Han begynte i Sicherheitsdienst i 1935 og ved Eichmanns jødekontor i 1937. I 1938 medvirket han ved organisering av kontoret for jødisk utvandring i Wien. I Frankrike la Dannecker stadig press på Vichy-regimet for deportere flere jøder. I mai 1934 reiste Dannecker til Ellwangen for opplæring i regi av SS. Fra slutten av 1934 tjenestegjorde han i Gestapo-fengselet Columbia-Haus i Berlin-Tempelhof.

Dannecker tok sitt eget liv den 10. desember 1945 i amerikansk varetekt i Bad Tölz, Østerrike. Han beskrives som en ekstrem antisemitt og en av Eichmanns mest hensynsløse medarbeidere.

Referanser

  1. 1 2 3 Nazi Party Membership Database Lookup, side(r) 374, US National Archives-ID 12044361[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 13326532z[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k35w6g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 5 Landesarchiv Berlin, www.landesarchiv-berlin.findbuch.net[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 «NS-Akteure in Tübingen | Theodor Dannecker». www.ns-akteure-in-tuebingen.de. Besøkt 31. mai 2021.
  6. 1 2 Wiesing, Urban (2010). Die Universität Tübingen im Nationalsozialismus. Franz Steiner Verlag.
  7. ↑ Bittner, J. (2013). Breaking the Veil of Silence. TOS Verlag.
  8. 1 2 Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO.
  9. 1 2 3 Bartrop, P. R., & Dickerman, M. (Eds.). (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection [4 volumes]. Bloomsbury Publishing USA.
  10. 1 2 3 4 Cesarani, David (2008). Eichmann. Oslo: Spartacus. ISBN 9788243004627.
  11. ↑ Wistrich, Robert S. (1995). Who's Who in Nazi German. Routledge. s. 279.
  12. ↑ Longerich, Peter (2010). Holocaust: The Nazi Persecution and Murder of the Jew. Oxford: Oxford University Press.
  13. 1 2 Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 73.
  14. ↑ Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. ISBN 8253020139.
  15. ↑ Gilbert, M. (2015). Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe. Rosetta Books.
  16. ↑ Chandrinos, Iason; Droumpouki, Anna Maria (2018). «The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey». I Moses, A. Dirk. The Holocaust in Greece. Cambridge University Press. s. 15–35. ISBN 978-1-108-47467-2. doi:10.1017/9781108565776.003. Besøkt 11. juni 2021.
  17. ↑ «France». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 14. juni 2021.
  18. ↑ Marrus, Michael R. (1987). «Jewish Leaders and the Holocaust». French Historical Studies. 2. 15: 316–331. ISSN 0016-1071. doi:10.2307/286268. Besøkt 14. juni 2021.
  19. ↑ Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen.
  20. ↑ Russell of Liverpool, Edward Frederick Langley Russell (Baron) (1955). Under hakekorsets svøpe: en dokumentasjon av nazismens krigsforbrytelser. Oslo: Gyldendal.
  21. 1 2 Junginger, H. (2017). The scientification of the" Jewish question" in Nazi Germany. Brill, s.348.
  22. ↑ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.
  23. ↑ Seibel, W. (2016). Persecution and Rescue: The Politics of the “Final Solution” in France, 1940-1944. University of Michigan Press.
  24. ↑ «Theodor Dannecker : Nazi Germany». Spartacus Educational. Besøkt 12. april 2020. «At the end of the Second World War Dannecker was arrested by Allied troops and committed suicide on 10th December 1945, while in an American prison camp.»