Theodor Scheerer

Theodor Scheerer
Født28. aug. 1813Rediger på Wikidata
Berlin
Død19. juli 1875Rediger på Wikidata (61 år)
Dresden
BeskjeftigelseKjemiker, metallurg, mineralog, universitetslærer, geolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität Bergakademie Freiberg (1830–1832)
Humboldt-Universität zu Berlin (1832–1833)
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske riket
Medlem av

Karl Johan August Theodor Scheerer (1813–1875) var en tysk kjemiker, i Norge mest kjent som mineralog (læren om metallene) og metallurg (teknikkene for å utvinne metaller). Fra 1833 til 1848 oppdaget han viktige forekomster av nikkel og gjorde fem førstegangsbeskrivelser.

Fra 1833 til 1839 jobbet han på Modum Blaafarveverk som kjemiker og hyttemester, altså den som utførte selve fargeblandingen. I 1837 fant han ved Åsterudtjern på Tyristrand rundt 2,80 prosent nikkel i prøver av magnetkis fra det tidligere Ertelien grube, der man fra 1789 hadde utvunnet kobolt. Dette avstedkom etableringen av Ringerikes Nikkelverk i 1848. Etter en tur i Espedalen 1845 var han i tidligere kobberforekomster og kunne påvise den nye «jernnikkelkis» med hele 22 prosent nikkel. Det var den walisiske Dr. Joseph Barclay Pentland (1797–1873) som oppfant en måte å skille ut nikkelet, derav navnet Pentlanditt. Man etablerte Espedalen Nikkelverk.

I 1840 hadde han mottatt en doktorgrad fra Humboldt-Universität zu Berlin, muligens med Dr. Hermann Rose (1795–1864) som veileder. Året efter ble han tilsatt som lektor i fagene metallurgi, proberkunst og fabrikklære ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Scheerer var en av de første som brukte mikroskop i mineralogien, som da han påviste at aventurin-feltspatens (solstein) røde fargeskjær skyldtes jernglans på tvers.

Hans kjemiske eksperimenter ble brukt av professorkollegaene Cato Guldberg og Peter Waage i utviklingen av Massevirkningsloven av 1864. Han fratrådte sin professorstol i 1848, etterfulgt i 1854 av Emil Bertrand Münster (1816–1888). Scheerer var fra 1848 til 1873 professor i kjemi ved Technische Universität Bergakademie Freiberg i Sachsen, der man fremdeles har lagret typesteinene han fant.

Hans vitenskapelige produksjon omhandlet ellers studier av vulkanske mineraler, dannelsen av dolomitt og silikat. Han utga sine studier av mineralers isomorfisme, paramorfisme og pseudomorfisme, oppdaget flere mineraler (fem som førstegangsbeskrivelse). Han beskrev den spesifikke vekt av de to sentrale allotroper i sulfur, sammen med den jevngamle Richard Felix Marchand (1813–1851). Han var medlem av Königl. Sachs. Gesellschaft der Wissenschaften. Efter hans død skrev Clemens Winkler en nekrolog.

Scheerer var fra Tyskland, og kan ha vært etterkommer av Johann Nickel Scheerer (født 1788) som var gift med Katharina Schwimm. Han må ikke forveksles med generalløytnant Theodor Scherer (1889–1951).

Førstegangsbeskrivelser

Han studerte pegmatitt-ganger (spesielt ved Langesund og ved Egersund) og fant seksten mineraler som før ikke hadde vært påvist her i landet. Fem av disse var endog førstegangsbeskrivelser.

Utgivelser

Artikler

I Annalen der Physik:

I Journal für Praktische Chemie

I Justus von Liebigs Annalen der Chemie:

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117184985, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Theodor_Scheerer, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.leopoldina.org, Leopoldina member ID (new) carl-johann-august-scheerer[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «SCHEERER, Karl Johann August Theodor». mindat.org. Arkivert fra originalen 26. mars 2013.
  6. ↑ Nyt mag. f. naturv., B. 4, s. 95/Om Nikkelens forekomst i Norge [On the occurence of nickel in Norway]: Nytt Magazin for Naturvidenskapens, v. A, p. 91-96.
  7. ↑ Johan Herman Lie Vogt (1892). Nikkelforekomster og nikkelproduksjon. Norges geologiske undersøkelser (runeberg.org).
  8. ↑ Nyt mag. f. naturv., B. 4, 1845)
  9. ↑ «Pentlandite».
  10. ↑ Scheerer,Th. (1843): Ueber ein neues Vorkommen des Nickels. Annalen der Physik und chemie (herausgegeben zu Berlin von J.C. Poggendorff). 58, 315-319 [as Eisen-Nickelkies]
  11. 1 2 «Scheerer, K. J. A.» (PDF). Vera V. Mainz and Gregory S. Girolami 1998.
  12. ↑ «Kjemigenealogi».
  13. ↑ Det Kgl. F. Univ (1911). Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911. Festskrift II. s. 526.
  14. ↑ «Peter Waage og massevirkningsloven». Arkivert fra originalen 23. juli 2018. Besøkt 28. mars 2013.
  15. ↑ Clemens Winkler, Carl Johann August Theodor Scheerer (nekrolog), Journal für Praktische Chemie, 12(1):459–463, 31.12.1875
  16. 1 2 «Karl Johan August Theodor Scheerer». Store norske leksikon.
  17. 1 2 Selbekk 2015, s. 165.
  18. ↑ Selbekk 2015, s. 337.
  19. ↑ «Polykras-(Y)». mindat.org.
  20. ↑ «Meliphanite». mindat.org. Besøkt 23. januar 2024.
  21. ↑ Selbekk 2015, s. 379.

Litteratur