Thomas Gousset

Bakgrunn

Thomas Gousset, født 1. mai 1792 i Montigny-les-Cherlieux ved Besançon i Frankrike, død 22. desember 1866 i Reims, var åttende barn til bonden Thomas Gousset (1754–1837) og hans hustru Marguerite Bournom (1759–1845). I ungdommen arbeidet han som gårdsarbeider før han begynte studiene i Besançon, hvor han tok doktorgraden i teologi i 1817.

Prest

Han ble ordinert til prest den 22. juli 1817. Etter noen måneder som kapellan ble han professor i dogmatikk og moralteologi ved presteseminaret i Besançon i 1818. Han hadde denne stillingen til 1830. Han fikk ry som en fremragende professor og fullkommen kasuist.

Det i denne perioden at han nyredigerte, med tilhørende notater og avhandlinger, Conférences d'Angers (26 bind, 1823), og Bergiers Dictionnaire théologique (1826), som han ga ut en annen utgave av i 1843. Fra disse årene av hans professorat stammer hans klare eksposisjon Doctrine de l' Eglise sur le prêt à intérêt (1825), Le Code civil commenté dans ses rapports avec la théologie morale (1827), og Justification de la théologie du P. Liguori (1829).

Den 22. august 1830 ble han generalvikar i Besançon. Académie de Besançon tok ham opp som medlem den 28. januar 1831.

Biskop av Périgueux

Den 1. februar 1836 ble Thomas Gousset utnevnt til biskop av Périgueux. Han ble ordinert til biskop den 6. mars samme år av Hyacinthe-Louis de Quélen, erkebiskop av Paris; medkonsekratorene var Charles de Forbin-Janson, biskop av Nancy, og Eugène de Mazenod, apostolisk visitator ved misjonen i Tunis.

I 1837 presenterte han for utenriksminister Abel-François Villemain sin Observations sur la liberté d'enseignement, rn protest mot universitetsmonopolet.

Erkebiskop av Reims

Den 13. juli 1840 ble han utnevnt til erkebiskop av Reims. Der grunnla han et akademi, og det erkebispedømmelige bibliotek.

I 1844 utkom på fransk hans Théologie morale a l'usage des curés et des confesseurs, dom raskt måtte utgis i nye opplag. Hans verk om moralteologi (to bind, 1848) hadde også stor fremgang.

Kardinal

Pave Pius IX utnevnte ham til kardinalprest ved konsistoriet den 30. september 1850. Han mottok den røde kardinalshatt. og San Callisto som sin titulærkirke, den 10. april 1851.

Han døde i Reims i 1866 og ble gravlagt i Saint-Thomas-kirken, som han selv hadde bestemt. Hans hjerte ble avlagt i en gyllen urne i en av de to bronsesøylene i abbedkapellet i Reims- katedralen.