Thomas Konow

Thomas Konow
Maleri av Knud Bergslien fra 1854.
Født10. okt. 1796Rediger på Wikidata
Bergen
Død10. okt. 1881Rediger på Wikidata (85 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
SøskenWollert Konow
August Konow
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden (1849–1869; avslutningsårsak: forfremmelse)
Storkors av St. Olavs Orden (1869–)
Sverdordenen
Ridder av Dannebrog

Skisse av Thomas Konows begravelse fra Trefoldighetskirken tegnet på stedet av Albert von Hanno.

Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann.

Liv og virke

Bakgrinn

Thomas Konow var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.

Politiker, yrke

Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen. Han stemte med selvstendighetspartiet. Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern.

Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.

Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner. Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.

Konow var den lengst levende eidsvollsmann. Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.

Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning,og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Litteratur

Utmerkelser

Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thomas_Konow, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 500[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Thomas Konow Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  5. 1 2 3 4 5 6 Thomas Konow fra Norsk biografisk leksikon
  6. 1 2 Thomas Konow fra Eidsvoll 1814
  7. ↑ Skilling-Magazin, nr. 5, 1879
  8. ↑ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (på norsk) (Weekend utg.): 20.

Eksterne lenker