| Thomas Konow | |||
|---|---|---|---|
Maleri av Knud Bergslien fra 1854. | |||
| Født | 10. okt. 1796 Bergen | ||
| Død | 10. okt. 1881 Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Wollert Konow August Konow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1849–1869; avslutningsårsak: forfremmelse) Storkors av St. Olavs Orden (1869–) Sverdordenen Ridder av Dannebrog | ||

Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Christiania) var en norsk sjøoffiser og eidsvollsmann.
Thomas Konow var sønn av kjøpmann Friedrich Ludwig Konow (1746–98) og Anna Hedevig Rieck, og bror av Wollert og August Konow.
Konow møtte med sine 17 år som den yngste representanten på Eidsvollsforsamlingen i 1814, hvor han representerte Søe Deffensionen. Han stemte med selvstendighetspartiet. Konow sto for en bevisst provokasjon – og «Drengestrek» – i presidentvalget 26. april. Da stemte han på bonden Elling Olsson Walbøe som president i Riksforsamlingen og Severin Løvenskiold som visepresident, noe som særlig opprørte unionistene. I 1814 bodde han i en lugar på orlogsbriggen Lolland eller i Fredriksvern.
Senere var han 4. representant til Stortinget i 1839–1841 og representerte da Jarlsberg og Laurviks Amt.
Etter 1814 gjorde Konow karriere i marinen og regnes som en pioner. Han deltok i organiseringen av marinen omtrent fra bunnen av. I 1821 ble han utnevnt til premierløytnant, senere til kapteinløytnant, kaptein, kommandørkaptein og i 1860 til kontreadmiral.
Konow var den lengst levende eidsvollsmann. Han bodde på dette tidspunkt i Christiania og ble en del av 17. mai-feiringen i byen.
Konow er den første personen til å bli begravet på statens bekostning,og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Konow ble tildelt St. Olavs Orden i 1849 og Storkorset 20 år senere. I tillegg var han ridder av Dannebrogordenen og Sverdordenen.