Thorstein Hiortdahl

Thorstein Hiortdahl
Født4. mai 1839Rediger på Wikidata
Bergen
Død29. okt. 1925Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelseKjemiker, geolog, professor, mineralog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1911)
Ridder av Nordstjerneordenen
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Thorstein Hallager Hiortdahl (født 4. mai 1839 i Bergen, død 29. oktober 1925 i Kristiania) var en prisbelønt norsk geolog og kjemiker, kjent for sine krystallografi-studier av hvordan mineraler danner krystaller.

Etter examen artium fra Bergen katedralskole 1857 studeret han medisin og kjemi under Adolph Strecker ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hovedstaden. Så ble han amanuensis ved mineralkabinettet, stipendiat 1866-68 og førsteamanuensis 1868-72 ved Universitetets Kemiske Laboratorium etter Hans Henrik Hvoslef. Hiortdahl vant i 1872 kampen om universitetets nye kjemiprofessorat (nummer to ved siden av Peter Waage som satt 1862-1900), og var altså professor i kjemi 1872-1918. Etter Waages død i 1900 overtok han også bestyrerjobbet for kjemilaben. Kjemimiljøet et ble etterhvert eget Kjemisk institutt (UiO), og han jobbet fra 1915 til sin avgang i 1918 mye med den nytilsatte Ellen Gleditsch som i 1929 ble professor i uorganisk kjemi. Han hadde også lærerstilling i kjemi ved Militærets Høiskole 1868-1912. Hiortdahl oppdaget visstnok partiell isomorfi blant organiske stoffer. Mineralet hiortdahlitt ble undersøkt av Hiortdahl utenfor Langesund i sin tid.

Verv og premier

Utgivelser

Referanser

  1. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Thorstein_Hiortdahl, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Norsk biografisk leksikon ID Thorstein_Hiortdahl, besøkt 5. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Bjørn Pedersen (24. januar 2012). «Thorstein Hallager Hiortdahl». Store norske leksikon.