| Thorvald Boye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1871 Arendal | ||
| Død | 10. des. 1943 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, jurist, høyesterettsdommer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Thore Albert Boye | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrog Kommandør av Nordstjerneordenen Kommandør av Vasaordenen | ||
Thorvald Boye (født 1. februar 1871 i Arendal, død 10. desember 1943) var en norsk høyesterettsdommer og ekspert på folkerett, som også underviste og skrev lærebøker.
Etter å ha tattexamen artium i 1899 avtjente han verneplikten i 1890. Han ble cand.jur. i 1894, og fra 1895 var han sorenskriverfullmektig. Fra 1897 var han ansatt i Justisdepartementet. Han hadde også studieopphold ved universitetene i Berlin, Genève og Paris, samt to opphold i London henholdsvis i 1899–1900 og 1903–05. Forskningen ledet blant annet frem til en avhandling om internasjonal privatrett som sikret ham H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1901. I 1911 ble han forfremmet til byråsjef. Året etter ble han dr.jur. for avhandlingen «De væbnede Neutralitetsforbund» og tilsatt som lærer i statsrett og folkerett ved Den Militære Høiskole, der han var frem til 1935. Han underviste også deltid ved Universitetet i Oslo.
Fra 1913 var han i det nyopprettede Sosialdepartementet. Fra 1917 var han ekspedisjonssjef og fra 1922 høyesterettsdommer.
Thorvald var sønn av Albert Boye (født 1841) og Johanne Hanssen. Han ble i 1907 gift med Mia Esmarch (1880–1966), søster til diplomaten August Esmarch. Thorvald og Mia var foreldre til diplomaten Thore Albert Boye (1912-99), hvis sønn Thorvald Boye (født 1946) også er jurist.