Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Josip Broz Tito Јосип Броз Тито | |||
|---|---|---|---|
| Født | Josip Broz 7. mai 1892 Kumrovec (Østerrike-Ungarn, Kongeriket Kroatia og Slavonia) | ||
| Død | 4. mai 1980 Ljubljana (Den sosialistiske republikk Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, maskinarbeider, motstandskjemper, esperantist, revolusjonær, låsesmed, marskalk, statsmann | ||
| Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen | ||
| Ektefelle(r) | Pelageya Belousova (1919–1936; avslutningsårsak: skilsmisse) Lucija Bauer (1936–1937; avslutningsårsak: ektefelles død) Herta Haas (1940–1943; avslutningsårsak: skilsmisse) Jovanka Broz (1952–1980; forlover, bridesman, deltaker: Aleksandar Ranković, Ivan Gošnjak, avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Bapska) | ||
| Partner(e) | Davorjanka Paunović (1941–1946) | ||
| Far | Franjo Broz | ||
| Mor | Marija Broz | ||
| Søsken | 14 oppføringer
Martin Broz (eldre bror)
Josipa Broz (eldre søster) Dragutin Broz (eldre bror) Anka Broz (eldre søster) Marija Broz (eldre søster) Jana Broz (eldre søster) Stjepan Broz (yngre bror) Matilda Broz (yngre søster) Antonija Broz (yngre søster) Vjekoslav Slavko Broz (yngre bror) Terezija Rezika Broz (yngre søster) Franjica Broz (yngre søster) Matilda Broz (yngre søster) Josic Broz (yngre bror) | ||
| Barn | Žarko Broz Mišo Broz | ||
| Parti | Kroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1916) Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980; avslutningsårsak: personens død) | ||
| Nasjonalitet | Ungarn (–1918; tema for: Østerrike-Ungarn) Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929) Kongeriket Jugoslavia (1929–1943) Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia (1943–1945) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–) | ||
| Gravlagt | Titos mausoleum | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 117 oppføringer
Den nasjonale frigjøringsorden (1943)
Frihetsordenen (1945) Seiersordenen (1945) Storkors av Æreslegionen (1956) Medaljen for seier og frihet 1945 (1946) Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950) Partisankorset (1946) Jawaharlal Nehrus pris (1971) Karl Marx-ordenen (1974) Karl Marx-ordenen (1977) Leninordenen (1972) Oktoberrevolusjonsordenen (1977) Storkorsridder av storkorset av Bath-ordenen (1972) Nasjonalhelt av Jugoslavia (1944) Grand Star of People's Friendship (1965) 1. klasse av Suvorovordenen (1944) Storkorset av Andeskondorordenen Storkors av Stjerneordenen Médaille militaire Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Nilens orden Nasjonalheltens orden 1. klasse av Grunwald-korsets orden Æresdoktor ved Universitet i Zagreb Order the Red Banner Det tsjekkoslovakiske krigskorset (1946) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974) Storbånd av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Ordenen Virtuti Militari Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1964) Order of the National Flag, 1st class (1977) Military Order of the White Lion (1946) Kjede av Den hvite løves orden (1946) Czechoslovak Medal of Merit 1st Class (1946) San Marinos orden (1967) Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1965) Serafimerordenen (1959) Ridder av Elefantordenen (1974) Den nassauske husorden av den gylne løve (1970) Storbånd av Leopoldsordenen (1970) Storkors av Den nederlandske løves orden (1970) Storkors av Frelserens orden (1954) Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1977) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963) Æresmerket for fortjeneste av Warszawa (1964) Order of the Slovak National Uprising 1st Class (1946) Order of 9 September 1944 with Swords, 1st class (1947) Order of People's Freedom, 1st class (1947) Grand Cross of the Order of Mono (1976) Member 1st Class of the Order of the Umayyads (1974) Public recognition of the City of Karlovac (1955) Kjede av Den hvite løves orden (1964) Georgi Dimitrov-ordenen Croix de guerre 1939–1945 Ordenen for fortjenester av folket med gullstjerne Nasjonalheltens orden Nasjonalheltens orden Order of the War Banner Det jugoslaviske flaggs orden Partisanstjernens orden Order of the Republic Brorskaps- og enhetsordenen Order of the People's Army Ordenen for militære fortjenester Ordenen for tapperhet Minnesmedaljen for partisanene fra 1941 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Helt av Den sosialistiske republikk Romania Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea Den sosialistiske seiers orden Folkerepublikken Ungarns flaggs orden Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden Croix du combattant volontaire Den aztekiske ørns orden Sydkorsordenen Manuel Amador Guerrero-ordenen Pahlaviordenen Kambodsjas orden Nishan-e-Pakistan Den sentralafrikanske fortjenstorden Republikken Indonesias stjerne Den kamerunske fortjenstorden Den kamerunske fortjenstorden Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet Bintang Sakti Order of the Two Rivers Order of the Two Rivers Kongos fortjenstorden Ordenen av Kenyas gyldne hjerte Collar of Honor Chiles fortjenstorden Frigjørerens orden Order of Ojaswi Rajanya Ungarns fortjenstorden Solordenen Order of Military Merit Ordenen av Liberias pionerer Order of the Republic Uavhengighetsordenen Løveordenen Al-Hussein bin Ali-ordenen Mubarak den stores orden Somalias stjernes orden Kongerikets kroneorden Solordenen De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Frigjøreren San Martins orden National Order of Merit Dronningen av Sabas orden Order of Mohammed Sükhbaatars orden Den rumenske folkerepublikks stjerneorden | ||
| Jugoslavias president | |||
| 14. januar 1953–4. mai 1980 | |||
| Forgjenger | Ivan Ribar | ||
| Etterfølger | Lazar Koliševski | ||
| Jugoslavias statsminister | |||
| 29. november 1943–29. juni 1963 | |||
| Forgjenger | Ivan Šubašić | ||
| Etterfølger | Petar Stambolić | ||
| President for Jugoslavias kommunistforbund | |||
| Mars 1939 - 4. mai 1980 | |||
| Forgjenger | Milan Gorkić | ||
| Etterfølger | Stevan Doronjski | ||
| Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner | |||
| 1. september 1961 - 5. oktober 1964 | |||
| Etterfølger | Gamal Abdel Nasser | ||
| Signatur | |||
Josip Broz (1892–1980), også kjent som Tito, var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker. Under andre verdenskrig ledet han de jugoslaviske partisanene som kjempet mot aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia. Etter krigen ble han statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på livstid frem til han døde i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet.
Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i landsbyen Kumrovec i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i området kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i Sisak. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.
Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble han sendt til Ruma, men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 ble han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange. Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til Finland, men ble anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i Kungur, men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i Den røde armé i Omsk. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.
Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.
Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.
Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen som tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».
Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.
I 1948 oppsto en rekke uenigheter mellom det jugoslaviske kommunistpartiet og Stalin som endte i at landet brøt med Sovjetunionen.
Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.
I 1961 deltok han ved etableringen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.
Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, og til slutt kulminerte de i jugoslaviakrigene ett tiår senere.