Josip Broz Tito

Josip Broz Tito Јосип Броз Тито
Født	Josip Broz; 7. mai 1892; Kumrovec (Østerrike-Ungarn, Kongeriket Kroatia og Slavonia)
Død	4. mai 1980 (87 år); Ljubljana (Den sosialistiske republikk Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia)
Beskjeftigelse	Politiker, maskinarbeider, motstandskjemper, esperantist, revolusjonær, låsesmed, marskalk, statsmann
Utdannet ved	Den internasjonale Lenin-skolen
Ektefelle(r)	Pelageya Belousova (1919–1936; avslutningsårsak: skilsmisse); Lucija Bauer (1936–1937; avslutningsårsak: ektefelles død); Herta Haas (1940–1943; avslutningsårsak: skilsmisse); Jovanka Broz (1952–1980; forlover, bridesman, deltaker: Aleksandar Ranković, Ivan Gošnjak, avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Bapska)
Partner(e)	Davorjanka Paunović (1941–1946)
Far	Franjo Broz
Mor	Marija Broz
Søsken	14 oppføringer Martin Broz (eldre bror); Josipa Broz (eldre søster); Dragutin Broz (eldre bror); Anka Broz (eldre søster); Marija Broz (eldre søster); Jana Broz (eldre søster); Stjepan Broz (yngre bror); Matilda Broz (yngre søster); Antonija Broz (yngre søster); Vjekoslav Slavko Broz (yngre bror); Terezija Rezika Broz (yngre søster); Franjica Broz (yngre søster); Matilda Broz (yngre søster); Josic Broz (yngre bror)
Barn	Žarko Broz; Mišo Broz
Parti	Kroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1916); Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980; avslutningsårsak: personens død)
Nasjonalitet	Ungarn (–1918; tema for: Østerrike-Ungarn); Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929); Kongeriket Jugoslavia (1929–1943); Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia (1943–1945); Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–)
Gravlagt	Titos mausoleum
Medlem av	Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1948–1980; æresmedlem); Makedonias akademi for vitenskap og kunst; Slovenias akademi for vitenskap og kunst; Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia;
Utmerkelser	117 oppføringer Den nasjonale frigjøringsorden (1943); Frihetsordenen (1945); Seiersordenen (1945); Storkors av Æreslegionen (1956); Medaljen for seier og frihet 1945 (1946); Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950); Partisankorset (1946); Jawaharlal Nehrus pris (1971); Karl Marx-ordenen (1974); Karl Marx-ordenen (1977); Leninordenen (1972); Oktoberrevolusjonsordenen (1977); Storkorsridder av storkorset av Bath-ordenen (1972); Nasjonalhelt av Jugoslavia (1944); Grand Star of People's Friendship (1965); 1. klasse av Suvorovordenen (1944); Storkorset av Andeskondorordenen; Storkors av Stjerneordenen; Médaille militaire; Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden; Nilens orden; Nasjonalheltens orden; 1. klasse av Grunwald-korsets orden; Æresdoktor ved Universitet i Zagreb; Order the Red Banner; Det tsjekkoslovakiske krigskorset (1946); Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974); Storbånd av Krysantemumsordenen; Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969); Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester; Jugoslavias store stjernes orden; Storkors av Ordenen Virtuti Militari; Jugoslavias store stjernes orden; Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1964); Order of the National Flag, 1st class (1977); Military Order of the White Lion (1946); Kjede av Den hvite løves orden (1946); Czechoslovak Medal of Merit 1st Class (1946); San Marinos orden (1967); Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1965); Serafimerordenen (1959); Ridder av Elefantordenen (1974); Den nassauske husorden av den gylne løve (1970); Storbånd av Leopoldsordenen (1970); Storkors av Den nederlandske løves orden (1970); Storkors av Frelserens orden (1954); Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975); Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1977); Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963); Æresmerket for fortjeneste av Warszawa (1964); Order of the Slovak National Uprising 1st Class (1946); Order of 9 September 1944 with Swords, 1st class (1947); Order of People's Freedom, 1st class (1947); Grand Cross of the Order of Mono (1976); Member 1st Class of the Order of the Umayyads (1974); Public recognition of the City of Karlovac (1955); Kjede av Den hvite løves orden (1964); Georgi Dimitrov-ordenen; Croix de guerre 1939–1945; Ordenen for fortjenester av folket med gullstjerne; Nasjonalheltens orden; Nasjonalheltens orden; Order of the War Banner; Det jugoslaviske flaggs orden; Partisanstjernens orden; Order of the Republic; Brorskaps- og enhetsordenen; Order of the People's Army; Ordenen for militære fortjenester; Ordenen for tapperhet; Minnesmedaljen for partisanene fra 1941; Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin; Helt av Den sosialistiske republikk Romania; Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea; Den sosialistiske seiers orden; Folkerepublikken Ungarns flaggs orden; Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden; Croix du combattant volontaire; Den aztekiske ørns orden; Sydkorsordenen; Manuel Amador Guerrero-ordenen; Pahlaviordenen; Kambodsjas orden; Nishan-e-Pakistan; Den sentralafrikanske fortjenstorden; Republikken Indonesias stjerne; Den kamerunske fortjenstorden; Den kamerunske fortjenstorden; Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet; Bintang Sakti; Order of the Two Rivers; Order of the Two Rivers; Kongos fortjenstorden; Ordenen av Kenyas gyldne hjerte; Collar of Honor; Chiles fortjenstorden; Frigjørerens orden; Order of Ojaswi Rajanya; Ungarns fortjenstorden; Solordenen; Order of Military Merit; Ordenen av Liberias pionerer; Order of the Republic; Uavhengighetsordenen; Løveordenen; Al-Hussein bin Ali-ordenen; Mubarak den stores orden; Somalias stjernes orden; Kongerikets kroneorden; Solordenen; De millioner elefanters og den hvite parasolls orden; Frigjøreren San Martins orden; National Order of Merit; Dronningen av Sabas orden; Order of Mohammed; Sükhbaatars orden; Den rumenske folkerepublikks stjerneorden
	Jugoslavias president
	14. januar 1953–4. mai 1980
Forgjenger	Ivan Ribar
Etterfølger	Lazar Koliševski
	Jugoslavias statsminister
	29. november 1943–29. juni 1963
Forgjenger	Ivan Šubašić
Etterfølger	Petar Stambolić
	President for Jugoslavias kommunistforbund
	Mars 1939 - 4. mai 1980
Forgjenger	Milan Gorkić
Etterfølger	Stevan Doronjski
	Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
	1. september 1961 - 5. oktober 1964
Etterfølger	Gamal Abdel Nasser
	Signatur
	Josip Broz Tito på Commons

Josip Broz (1892–1980), også kjent som Tito, var en jugoslavisk partisan, marskalk og kommunistisk politiker. Under andre verdenskrig ledet han de jugoslaviske partisanene som kjempet mot aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia. Etter krigen ble han statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia på livstid frem til han døde i 1980, formelt i rollene som statsminister 1945–1963 og president 1953–1980. Etter bruddet med Sovjetunionen i 1948 førte han en uavhengig kommunistisk politikk, mens han utenrikspolitisk stod for alliansefrihet.

Tidlige år

Tito ble født som det 7. barn i familien Franjo og Marija Broz, i landsbyen Kumrovec i det nordvestlige hjørnet av Kroatia i området kalt Zagorje, den gang del av Østerrike-Ungarn. Faren Franjo var kroat, og moren Marija slovener. Etter noen år hvor han vokste opp hos morfar i Podsreda i Slovenia, ble han innskrevet i folkeskolen i Kumrovec, hvor han avsluttet skolen i 1905. To år senere, i 1907 forlot han Kumrovec og begynte i lære som låsesmed i Sisak. Her begynte han å interessere seg for sosialistiske teorier, og deltok for første gang i 1. mai-demonstrasjoner. I 1910 ble han medlem i fagforeningen for metallarbeidere og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia og Slovenia. Fra 1911 til 1913 arbeidet han i forskjellige byer i det østerriksk-ungarske rike.

Høsten 1913 avtjente han verneplikten, og i mai 1914 vant han sølvmedaljen i Østerrike-Ungarns militære fekteturnering i Budapest. Ved utbruddet av 1. verdenskrig ble han sendt til Ruma, men han ble anholdt for å ha spredd antikrigspropaganda, og fengslet i Petrovaradin-fortet. I 1915 ble han sendt til Galicia i krig mot Russland. I Bukovina ble han hardt såret av granatsplinter, og i april ble hele bataljonen tatt til fange. Høsten 1916, efter noen måneder på sykehus, ble han sendt til en arbeidsleir i Ural-området. I april 1917 ble han anholdt for å ha forsøkt å organisere protester blant krigsfangene. Senere flyktet han fra leiren, og han deltok i demonstrasjonene i St. Petersburg 16. og 17. juli 1917. For å unngå politiet flyktet han til Finland, men ble anholdt og fengslet i tre uker i Petropavlov-fortet. Derfra ble han sendt til fangeleiren i Kungur, men flyktet under togtransporten, og i november meldte han seg til tjeneste i Den røde armé i Omsk. I 1918 søkte han om medlemskap i det russiske kommunistpartiet. I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen av Det jugoslaviske kommunistpartiet, og begynte å bruke kallenavnet «Tito».

Andre verdenskrig

Da Jugoslavia ble trukket inn i andre verdenskrig som følge av at landet ble invadert av aksemaktene i april 1941, var kommunistene blant de første til å organisere motstandskampen. 10. april 1941 møttes det jugoslaviske politbyrået i Zagreb, hvor man besluttet å starte organisert motstand, og Tito ble valgt som leder for militærkomiteen.

Den 4. juli 1941 kom Tito med oppfordring til jugoslavene om å starte væpnet opprør mot nazistene.

Fra 1941 til 1945 var han kommandant for den jugoslaviske folkearmeen.

Den 5. april 1945 skrev Tito under en avtale med Sovjetunionen som tillot «midlertidig adgang for sovjetiske militære styrker på jugoslavisk territorium».

Etterkrigstiden

Fra 1945 til 1953 var Tito president for regjeringen og utenriksdepartementet i FNRJ-regjeringen.

I 1948 oppsto en rekke uenigheter mellom det jugoslaviske kommunistpartiet og Stalin som endte i at landet brøt med Sovjetunionen.

Fra 13. januar 1953 til 1980 var Tito Jugoslavias eneveldige president.

I 1961 deltok han ved etableringen av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner sammen med Gamal Abdel Nasser og Jawaharlal Nehru.

Titos død

Tito døde i Ljubljana 4. mai 1980 og ble begravet i et mausoleum i Beograd, som bærer navnet «Blomstenes hus». Da Tito døde, startet spekulasjonene om hans etterfølgere ville være i stand til å holde den jugoslaviske føderasjon samlet. Etniske konflikter økte gradvis i årene etter, og til slutt kulminerte de i jugoslaviakrigene ett tiår senere.

Litteratur

Milovan Đilas: Tito - En kritisk biografi (Tiden, 1982)

Se også

Fotnoter

↑ serbisk: Јосип Броз Тито, IPA: [jɔ̌sip brɔ̂ːz tîtɔ] lytt ^hjelp•info

Referanser

1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josip-Broz-Tito, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118622935, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Josip_Broz_Tito, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79236, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Munzinger Personen, oppført som Tito, Munzinger IBA 00000000054, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Donald Niebyl, «Examining the 34 Villas of Yugoslav President Josip Broz Tito», verkets språk engelsk, utgitt 2. august 2020, besøkt 9. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Goran Cerić, «Gdje je Tito tajno vjenčao Jovanku?», verkets språk kroatisk, utgitt 30. desember 2021, besøkt 9. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Vreme 957 - Porodica Broz_ Potomci i nasledniciJosipa Broza Tita», utgitt 7. mai 2009, besøkt 26. juli 2019, «Različite su verzije njihove ljubavne priče, ali izvesno je da su se venčali u aprilu 1952. godine. Od 18. septembra 1952, kada se prvi put pojavila u ulozi Titove supruge na prijemu priređenom u čast šefa britanske diplomatije Entonija Idna, Jovanka je decenijama bila neizbežni deo svih maršalovih nastupa. S javne scene nestala je 1977, s tim što pravi uzroci nikada nisu precizno utvrđeni.»^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Darko Zlojutro, «TITOVA NAJVEĆA TAJNA: Evo kako izgleda VENČANI LIST Tita i Jovanke Broz i da li se Broz na venčanju izjasnio kao Hrvat ili Jugosloven! (FOTO)», verkets språk serbisk, utgitt 28. februar 2019, besøkt 9. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Pravda, «Вручение товарищу И. Броз Тито ордена Октябрьской Революции», hefte 229 (21564), side(r) 1, utgitt 17. august 1977^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 21. januar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 12. mai 2025, «With swords»^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 3. juni 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 5. juni 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 13. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.karlovac.hr^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

(en) Josip Broz Tito – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Josip Broz Tito – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Josip Broz Tito på Internet Movie Database

(sv) Josip Broz Tito i Svensk Filmdatabas

(fr) Josip Broz Tito på Allociné

(en) Josip Broz Tito hos The Movie Database
(en) Josip Broz Tito på Discogs

(en) Josip Broz Tito på MusicBrainz
(en) Titoville

[22] serbisk: Јосип Броз Тито, IPA: [jɔ̌sip brɔ̂ːz tîtɔ] lytt ^hjelp•info

[hash-b8470f431a118f66e120f4ab19fdb7919d5f9226-1] 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josip-Broz-Tito, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bdb0dea8305c265553a2537fc5d50cd6ed1844ea-2] 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118622935, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-862669fce2fa340221353b5c76e9b9735dfb68f2-3] 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Josip_Broz_Tito, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-12af5472653f4ec34eac421d75cb8d402ebeebd2-4] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79236, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b772c959c80c28feda86982fe6f8d287a2ff2476-5] Munzinger Personen, oppført som Tito, Munzinger IBA 00000000054, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c02a95f7770cd01770d796e1acb853fbb1d990dd-7] Donald Niebyl, «Examining the 34 Villas of Yugoslav President Josip Broz Tito», verkets språk engelsk, utgitt 2. august 2020, besøkt 9. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c1315c7bbca0853e85fc7dc6aa43d7999712c4d3-8] Goran Cerić, «Gdje je Tito tajno vjenčao Jovanku?», verkets språk kroatisk, utgitt 30. desember 2021, besøkt 9. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-eafaf592bf44271dc2918cbaf13a3d07e03115cc-9] «Vreme 957 - Porodica Broz_ Potomci i nasledniciJosipa Broza Tita», utgitt 7. mai 2009, besøkt 26. juli 2019, «Različite su verzije njihove ljubavne priče, ali izvesno je da su se venčali u aprilu 1952. godine. Od 18. septembra 1952, kada se prvi put pojavila u ulozi Titove supruge na prijemu priređenom u čast šefa britanske diplomatije Entonija Idna, Jovanka je decenijama bila neizbežni deo svih maršalovih nastupa. S javne scene nestala je 1977, s tim što pravi uzroci nikada nisu precizno utvrđeni.»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b9c2d05c52166322374674652bf77e2b72d46ef2-10] Darko Zlojutro, «TITOVA NAJVEĆA TAJNA: Evo kako izgleda VENČANI LIST Tita i Jovanke Broz i da li se Broz na venčanju izjasnio kao Hrvat ili Jugosloven! (FOTO)», verkets språk serbisk, utgitt 28. februar 2019, besøkt 9. april 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-456befb797ba65db724addadac0d957d486a5792-11] rkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-26bb0d09a6f261a7b16d957509a7a7cb43ca6b47-12] Pravda, «Вручение товарищу И. Броз Тито ордена Октябрьской Революции», hefte 229 (21564), side(r) 1, utgitt 17. august 1977^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dbfad596a9696ef785f9b27545f99463231963f4-13] rkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cbb9bc23eb32e85a7bd2975390242e75146bb609-14] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9feedf5634187d36594272c2e1a7351dee671bf6-15] Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f65571d13e7d800a1ec55976cf6441a620237cfc-16] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 21. januar 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0a72e08879d0bf76815628eac4fbbc9c960e8c84-17] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 12. mai 2025, «With swords»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3296d8916e3431ea8acbd8a88bb0704d7dd0a34d-18] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 3. juni 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d320638b71b39e504f9cafd73c8564a73dcfa98-19] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 5. juni 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5236140855671830737ea72881b59c36b62a26e6-20] TracesOfWar, TracesOfWar person ID 30247, besøkt 13. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-18eda43640a30fe7a1294a898b6245a4eb588519-21] www.karlovac.hr^{[Hentet fra Wikidata]}

v d r Kommunisme
Retninger	Marxisme Leninisme Venstrekommunisme Rådskommunisme Trotskisme Stalinisme Anarkokommunisme Maoisme Eurokommunisme
Nøkkelbegrep	«Fra enhver etter evne, til enhver etter behov» Dialektisk materialisme Historisk materialisme Klassekamp Overskuddsverdi Proletariatets diktatur Arbeiderselvstyre Tankie
Marxist-leninistiske sosialistiske stater	Cuba Jugoslavia Kina Laos Nord-Korea Sovjetunionen Vietnam flere
I Norge	NKP AKP Mot Dag Tjen Folket
Personer	Marx Engels Lenin Trotskij Luxemburg Stalin Mao Che Guevara flere

Josip Broz Tito Јосип Броз Тито

Født		Josip Broz 7. mai 1892 Kumrovec (Østerrike-Ungarn, Kongeriket Kroatia og Slavonia)
Død		4. mai 1980 (87 år) Ljubljana (Den sosialistiske republikk Slovenia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia)
Beskjeftigelse		Politiker, maskinarbeider, motstandskjemper, esperantist, revolusjonær, låsesmed, marskalk, statsmann
Utdannet ved		Den internasjonale Lenin-skolen
Ektefelle(r)		Pelageya Belousova (1919–1936; avslutningsårsak: skilsmisse) Lucija Bauer (1936–1937; avslutningsårsak: ektefelles død) Herta Haas (1940–1943; avslutningsårsak: skilsmisse) Jovanka Broz (1952–1980; forlover, bridesman, deltaker: Aleksandar Ranković, Ivan Gošnjak, avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Bapska)
Partner(e)		Davorjanka Paunović (1941–1946)
Far		Franjo Broz
Mor		Marija Broz
Søsken		14 oppføringer Martin Broz (eldre bror) Josipa Broz (eldre søster) Dragutin Broz (eldre bror) Anka Broz (eldre søster) Marija Broz (eldre søster) Jana Broz (eldre søster) Stjepan Broz (yngre bror) Matilda Broz (yngre søster) Antonija Broz (yngre søster) Vjekoslav Slavko Broz (yngre bror) Terezija Rezika Broz (yngre søster) Franjica Broz (yngre søster) Matilda Broz (yngre søster) Josic Broz (yngre bror)
Barn		Žarko Broz Mišo Broz
Parti		Kroatias og Slovenias sosialdemokratiske parti (1910–1916) Jugoslavias kommunistforbund (1920–1980; avslutningsårsak: personens død)
Nasjonalitet		Ungarn (–1918; tema for: Østerrike-Ungarn) Kongeriket av serbere, kroater og slovenere (1918–1929) Kongeriket Jugoslavia (1929–1943) Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia (1943–1945) Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–)
Gravlagt		Titos mausoleum
Medlem av		Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1948–1980; æresmedlem) Makedonias akademi for vitenskap og kunst Slovenias akademi for vitenskap og kunst Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia
Utmerkelser		117 oppføringer Den nasjonale frigjøringsorden (1943) Frihetsordenen (1945) Seiersordenen (1945) Storkors av Æreslegionen (1956) Medaljen for seier og frihet 1945 (1946) Ordenen helt av det sosialistiske arbeid (1950) Partisankorset (1946) Jawaharlal Nehrus pris (1971) Karl Marx-ordenen (1974) Karl Marx-ordenen (1977) Leninordenen (1972) Oktoberrevolusjonsordenen (1977) Storkorsridder av storkorset av Bath-ordenen (1972) Nasjonalhelt av Jugoslavia (1944) Grand Star of People's Friendship (1965) 1. klasse av Suvorovordenen (1944) Storkorset av Andeskondorordenen Storkors av Stjerneordenen Médaille militaire Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden Nilens orden Nasjonalheltens orden 1. klasse av Grunwald-korsets orden Æresdoktor ved Universitet i Zagreb Order the Red Banner Det tsjekkoslovakiske krigskorset (1946) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1974) Storbånd av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1969) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Ordenen Virtuti Militari Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1964) Order of the National Flag, 1st class (1977) Military Order of the White Lion (1946) Kjede av Den hvite løves orden (1946) Czechoslovak Medal of Merit 1st Class (1946) San Marinos orden (1967) Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1965) Serafimerordenen (1959) Ridder av Elefantordenen (1974) Den nassauske husorden av den gylne løve (1970) Storbånd av Leopoldsordenen (1970) Storkors av Den nederlandske løves orden (1970) Storkors av Frelserens orden (1954) Storkjede av Santiago av sverdets orden (1975) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1977) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1963) Æresmerket for fortjeneste av Warszawa (1964) Order of the Slovak National Uprising 1st Class (1946) Order of 9 September 1944 with Swords, 1st class (1947) Order of People's Freedom, 1st class (1947) Grand Cross of the Order of Mono (1976) Member 1st Class of the Order of the Umayyads (1974) Public recognition of the City of Karlovac (1955) Kjede av Den hvite løves orden (1964) Georgi Dimitrov-ordenen Croix de guerre 1939–1945 Ordenen for fortjenester av folket med gullstjerne Nasjonalheltens orden Nasjonalheltens orden Order of the War Banner Det jugoslaviske flaggs orden Partisanstjernens orden Order of the Republic Brorskaps- og enhetsordenen Order of the People's Army Ordenen for militære fortjenester Ordenen for tapperhet Minnesmedaljen for partisanene fra 1941 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Helt av Den sosialistiske republikk Romania Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea Den sosialistiske seiers orden Folkerepublikken Ungarns flaggs orden Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden Croix du combattant volontaire Den aztekiske ørns orden Sydkorsordenen Manuel Amador Guerrero-ordenen Pahlaviordenen Kambodsjas orden Nishan-e-Pakistan Den sentralafrikanske fortjenstorden Republikken Indonesias stjerne Den kamerunske fortjenstorden Den kamerunske fortjenstorden Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet Bintang Sakti Order of the Two Rivers Order of the Two Rivers Kongos fortjenstorden Ordenen av Kenyas gyldne hjerte Collar of Honor Chiles fortjenstorden Frigjørerens orden Order of Ojaswi Rajanya Ungarns fortjenstorden Solordenen Order of Military Merit Ordenen av Liberias pionerer Order of the Republic Uavhengighetsordenen Løveordenen Al-Hussein bin Ali-ordenen Mubarak den stores orden Somalias stjernes orden Kongerikets kroneorden Solordenen De millioner elefanters og den hvite parasolls orden Frigjøreren San Martins orden National Order of Merit Dronningen av Sabas orden Order of Mohammed Sükhbaatars orden Den rumenske folkerepublikks stjerneorden
Jugoslavias president
14. januar 1953–4. mai 1980
Forgjenger		Ivan Ribar
Etterfølger		Lazar Koliševski
Jugoslavias statsminister
29. november 1943–29. juni 1963
Forgjenger		Ivan Šubašić
Etterfølger		Petar Stambolić
President for Jugoslavias kommunistforbund
Mars 1939 - 4. mai 1980
Forgjenger		Milan Gorkić
Etterfølger		Stevan Doronjski
Generalsekretær for Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
1. september 1961 - 5. oktober 1964
Etterfølger		Gamal Abdel Nasser
Signatur

Josip Broz Tito på Commons