Karriere
Midtvedt var cand.med. fra Universitetet i Bergen (1958) og dr.med. i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet (1968) i Sverige. Han hadde stillinger ved Rikshospitalet og ved Universitetet i Oslo frem til han ble professor i mikrobiell økologi og formann for avdeling for medisinsk mikrobiell økologi, celle- og molekylærbiologi ved Karolinska Institutet 1983–1999. Han var også president i International Association for Gnotobiology and Society for Medical Microbial Ecology. Han ble professor emeritus i 1999 og fortsatte å forske gjennom resten av livet.
Midtvedt var en pioner i arbeidet med å gjøre mikrobiologi klinisk relevant. I 1967 publiserte han sin første vitenskapelige artikkel om tarmfloraens fysiologiske betydning og fordypet seg siden i emnet. Han bidro til over 380 medisinske artikler/publikasjoner og forsket blant annet på diagnosen irritabel tarm (IBS) og hvordan fecestransplantasjon kan bidra til å gjenopprette ubalanse i tarmfloraen. Han tok også til orde for å behandle fedme med samme metode.
Han veiledet over 50 doktorander, bedømte doktorgrader og professorater i en rekke land. Han var også sjefredaktør for Microbial Ecology in Health and Disease. Midtvedt var sentral i utvikling og utprøving av tarmflorabehandling, og var involvert i The Microbiota Vault – et globalt mikrobielt sikkerhetslager, tilsvarende frøbanken på Svalbard.
Han ble ble æresdoktor ved Veterinærhøgskolen i 2010 og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2018. Han var medlem av Agder Vitenskapsakademi og var også tilknyttet Old Herborn University Foundation i Herborn, Tyskland.
Kontroverser
I 2011 tok Midtvedt den britiske skandaleforskeren Andrew Wakefield i forsvar i et debattinnlegg skrevet sammen med Geir Flatabø og Hanne Bjørg Walker, og hevdet at hans hypotese om en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme ikke var avvist. Påstandene ble imøtegått av professor Stig Frøland. Midtvedt skrev også forordet i boka Folkefiender hvor antroposof og vaksinemotstander Trond Skaftnesmo forsøker å renvaske Wakefield. I 2015 var han oppnevnt som sakkyndig for en pasient som i Høyesterett fikk tilkjent erstatning for å ha utviklet sykdommen multippel sklerose etter å ha tatt MMR-vaksinen. Midtvedts påstander i retten om at en sammenheng var sannsynlig var avgjørende for dommen.
Han hevdet også at plantemiddelet glyfosat, som er virkestoffet i ugressmiddelet Roundup utgjorde en trussel mot folkehelsen blant annet under henvisning til at Verdens helseorganisasjons (WHO) ekspertgruppe for forebygging og behandling av kreft, IARC, hevdet at glyfosat trolig er kreftfremkallende. Glyfosat ble i 2023 revurdert av den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Vurderingen konkluderte med at det finnes bruksområder hvor glyfosat trygt kan brukes uten at det gir skadelige effekter på menneskers helse eller på miljøet. I mai 2022 konkluderte det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) at glyfosat ikke kan klassifiseres som kreftfremkallende.
I 2015 skrev Midtvedt forordet i boken Takk for maten? utgitt av homeopat Eva Fjeldstad der han stilte seg bak forfatterens påstander om at det meste av mat man får kjøpt i norske butikker forårsaker sykdom grunnet konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler. Påstandene ble avvist av Mattilsynet.
