
Toskere og ghegere er de dominerende undergruppene av den etniske gruppen albanere. Toskere og ghegere skilles av kulturelle, språklige, sosiale og religiøse forhold. Tradisjonelt har toskere levd sør for elven Shkumbin i Albania og i Epirus i Hellas, mens ghegere har levd nord for Shkumbin og i de storalbanske områdene i Kosovo, Makedonia og Montenegro.
Ghegisk og toskisk er dialektgrupper av det albanske språket, og danner et dialektkontinuum der dialektene oftest er innbyrdes forståelige. Ghegere fra de mest isolerte områdene i det nordlige Albania kan ha vanskelig for å forstå toskere fra det albanske og greske Epirus. Under det kommunistiske regimet 1944–1991 ble de toskiske dialektene favorisert, noe som har hatt store konsekvenser for ghegernes selvidentifikasjon, idet språket er viktigst i den albanske identiteten.
Kommunistene undertrykte også ghegernes sosiale organisasjon, som tradisjonelt har vært et klanssamfunn, der bøndene i overveidende grad var gjetere. Toskerne hadde et føydalt bondesamfunn som pleide større kontakt med omverdenen. De fleste albanere som utvandret til Italia på 1400-tallet (arbëreshë) eller til Amerika på 1800- og 1900-tallet, var toskere.
Ghegere er overveiende ortodokse og katolske kristne, mens flesteparten av toskerne er enten ortodokse kristne eller muslimer. De religiøse gruppene i Albania har generelt sameksistert fredelig.