Tre venner er en roman av Olav Duun, utgitt i 1914.
Romanen skildrer vennskapet og rivaliseringen mellom de tre unge mennene Hemming Dyresen, Edvin Leinland og Iver Ramsholmen, med kompliserte og underbevisste bindinger mellom dem. Den fjerde hovedpersonen er Marta, søstera til Iver. Både Hemming og Edvin har forhold til henne. Arnulf Øverland beskriver boka som moderne og preget av psykologisk skarpsinn. Heming Gujord mener at boka er «høydepunket i Duuns forfatterskap før storverket Juvikfolke.»
Bakgrunn
Romanen er den første av en lang rekke bøker, fram til novellesamlinga Blind-Anders (1924) som foregår i det samme landskapet med de samme stedsnavnene og med hovedpersoner som opptrer som bipersoner i andre bøker. Otto Hageberg snakker om «Duuns storroman», og også Juvikfolket foregår innenfor dette universet.
Romanen er også den første hvor Duun kombinerer den individuelle psykologiske analysen med folkelivsskildring; her er varierte miljøbilder fra et fiskerbondesamfunn. Synsvinkelen skifter mellom de forskjellige personene gjennom romanen.
Boka er ei av flere bøker hvor Duun skrev om båter og fiske. Otto Hageberg skriver at «Eit kapittel om sildesteng var lenge ein lesebokklassikar og tente som autentisk dokumentasjon på arbeidsliv ved kysten.»
Innhold
Romanen foregår i et realistisk kystbygdmiljø i 1890-åra. De to første delene utspiller seg over en treårsperiode, mens den tredje delen foregår halvannet år senere, i løpet av et år.
Hemming er ytre sett selvsikker og framgangsrik. Han er likevel rastløs og tom innvendig, drevet av det litteraturhistorikeren A.H. Winsnes kaller en «frihetsfølelse uten skapende trang». Iver er ifølge Duunkjenneren Rolv Thesen «djuplyndt» og «den mest interessante av dei tre». Han er drevet av en religiøs trang, en trang til soning og en ansvarsfølelse. Edvin er «mindre 'spennande' og meir jordnær enn dei andre, med eit praktisk grep om livet.»
Forholdet mellom personene i boka utvikler seg ifølge professor Otto Hageberg som «ei rekkje seriekobla trekantar», Iver-Marta-Hemming, Hemming-Marta-Edvin, Iver-Marta-Eva, og Hemming-Iver-Eva.
Både Hemming og hovedpersonen i Harald sees av Thesen som forstudier til Odin, hovedpersonen i de tre siste bøkene i Juvikfolket: «det 'frie' mennesket, som rår over sin egen lagnad.» Hageberg mener at det er vanskelig å oppfatte Hemming som hovedperson og helt, og at det er «noko ufritt og perspektivlaust over vitaliteten til Hemming.»
