Tsunami, eller flodbølge, er havbølger framkalt av undersjøisk jordskjelv eller vulkanutbrudd. Slike forstyrrelser kan også være eksplosjoner, isbreer som kalver og faller i havet, jordskred, en enorm asteroide, og andre forstyrrelser kan føre til en bølge eller en serie av bølger, det vil si til en tsunami. I motsetningen til normale bølger som er skapt av vind, eller tidevann som skapes av tyngdekraft til månen og solen, er en tsunami skapt av forskyvning av vann. Tsunamier som treffer land kan gjøre enorm skade. Mange bruker ordet flodbølge om tsunamier, men ikke alle flodbølger er tsunamier, eksempelvis kan en stormflo arte seg som en flodbølge.
Bølger fra tsunamier minner ikke om normale undersjøiske strømmer eller havbølger ettersom deres bølgelengde er fra 10-12 kilometer lange. Framfor å framtre som en brytende bølge (store bølger som har nådd kritisk nivå), kan en tsunami isteden innledningsvis minne om en raskt, økende tidevann, og av den grunn er de også referert til som tidevannsbølger, men denne betegnelsen er ikke favorisert av det vitenskapelige miljø ettersom tsunamier ikke har noe med tidevann å gjøre. Tsunamier består generelt av en serie med bølger i en rekkefølge som strekker seg fra kun minutter til timer, og ankommer i et såkalt «indre bølgetog» (indre bølger svinger i havet og ikke på havets overflate). Høyden på bølgene kan bli opptil flere titalls meter ved store anledninger. Selv om virkningen av tsunamier er begrenset til kystområder, kan deres destruktive kreftene bli enorme og de kan påvirke et helt havbasseng. Tsunamien i Indiahavet i 2004 var blant de dødeligste naturkatastrofene i menneskelig historie med opp til 230 000 mennesker drept eller savnet i 14 nasjoner som grenset til Indiahavet. Bølgene som nådde Indonesia var over ti meter høye.
En av verdens høyeste kjente tsunamier ble utløst av at fjellskred i Tracy Arm-fjorden i Alaska sommeren 2025, den var på nesten 500 meter. I Lituya Bay i Alaska i 1958 var en bølge på over 500 meter.
Mens Japan kan ha den lengste nedtegnede historien på tsunamier, markerer de rene ødeleggelsene etter jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004 det mest katastrofale av alle i moderne tid i antall døde. Regionen rundt Sumatra er heller ikke uvante med tsunamier fra jordskjelv av forskjellig styrke som jevnlig opptrer utenfor kysten.
Tsunamier er ofte en undervurdert fare i Middelhavet og i deler av Europa. Av historiske og nåværende (angående risikoantagelse) betydning er jordskjelvet i Lisboa i 1755 med påfølgende tsunami med bølgehøyde opp mot 20 meter; jordskjelvet i Calabria i sørlige Italia i 1783 som førte til anslagsvis like store tap som i Lisboa, opptil 50 000 mennesker; og jordskjelvet i Messina i 1908 hvor tsunamien krevde mer enn 123 000 liv på Sicilia og Calabria, og er en av de dødeligste naturkatastrofer i moderne Europa. Storeggaraset var ett eller flere gigantiske undersjøiske skred ute i Norskehavet som forårsaket en stor tsunami. De gikk samtidig som følge av hverandre, eller med kort tid mellom hvert skred. Dette skjedde for om lag 8 200 år siden. Tsunamien som skylte inn mot norskekysten og mot Island, Grønland, Shetland, Færøyene og Skottland. Bølgen er kartlagt til å ha vært 10-12 meter høy på kysten av Møre, inne i fjordene opp til 40-50 meter høy. På Shetland har bølgen vært minst 20 meter høy, og på Færøyene minst 14 meter. Så langt borte som i Lyngen i Troms har bølgen trolig vært minst fem meter høy.
Så tidlig som 426 f.Kr. spurte den greske historikeren Thukydides i sin bok om peloponneskrigen om årsakene til tsunami, og han var en av de aller første som argumenterte at jordskjelv i havet måtte være årsaken.
«Årsakene, i min mening, av dette fenomen må bli søkt i jordskjelv. Ved punktet hvor dets sjokk har vært mest voldelig er havet drevet tilbake, og brått kommer det tilbake med fordoblet kraft, og fører til oversvømmelser. Uten et jordskjelv kan jeg ikke se hvordan en slik ulykke kunne skje.»
Thukydides
Den romerske historikeren Ammianus Marcellinus beskrev den typiske sekvensen til en tsunami hvor havet brått trekker seg tilbake og en påfølgende enorm bølge som følge av jordskjelvet ved Kreta i 365 e.Kr. som herjet og ødela storbyen Alexandria i Egypt:
Marcellinus fortalte at kort etter daggry, og etter at det først hadde vært voldsomme tordenslag, og hele jorden rystet og skalv, før brått havet trakk seg tilbake. Dets bølger rullet utover havet og etterlot avgrunnen i dypet som berg og daler. Mangfoldige sjøskapninger lå igjen på bunnen sammen med skip som var strandet som de lå på tørt land. Undrende vandret folk ut og fanget fisk med hendene, og mens de drev på med dette kom brått havet tilbake i enorme bølger og oversvømmet med voldsom kraft øyene og omfattende områder på fastlandet. Vannet kom tilbake da de var minst forventet, slo flate talløse bygninger i byen og drepte mange tusener ved drukning. Skip ble ødelagt av de rasende elementene, og likene etter folk lå drept blant skipsvrakene, liggende opp eller ned. Andre store skip havnet oppå hustakene og andre ble kastet langt inn i innlandet...
Kjennetegn
Illustrasjon som viser hvordan en tsunami utvikler seg.
Tsunamier har særtrekk både hva gjelder årsak og adferd. En ting som skiller tsunamier fra andre bølger på havet, er at de opptrer som gruntvannsbølger. Det vil si at forholdet mellom vannets dybde og bølgelengden blir veldig lite fordi bølgelengden er enorm. Farten til en gruntvannsbølge er lik kvadratroten av produktet av tyngdeakselerasjonen (9,81 m/s² ) og dybden på vannet. Er dybden 4 000 meter, slik den gjerne er for eksempel i Stillehavet, vil altså en tsunami bevege seg med en hastighet på
En tsunami kan ha bølgelengde over 100 km og periode på over én time. Dette gjør at energitapet er lite når den beveger seg. Den kan altså ikke bare bevege seg over lange avstander på kort tid, den taper heller nesten ikke energi på veien.
Tsunamier har i åpent hav ikke særlig stor amplitude (bølgehøyde), omkring en meter. Denne øker imidlertid når bølgen nærmer seg land og vannet blir grunnere. Da går nemlig farten ned, mens energimengden – som er avhengig av både høyden og farten – forblir mer eller mindre konstant. Dermed øker høyden på bølgen. Dette kan føre til at en tsunami som knapt er merkbar i åpent hav, vokser seg flere meter høy når den nærmer seg land. Når den nærmer seg land, kan en tsunami opptre som raskt synkende og stigende tidevann, en serie kraftige bølger eller bårer (herav det misvisende «tidal wave», som av og til brukes på engelsk). Ved landfall taper bølgen energi til friksjon, turbulens og refleksjon fra land, men likevel kan den vokse seg så høy som 10, 20 eller til og med 30 meter, og naturligvis gjøre enorm skade.
Her ligger også bakgrunnen for ordet tsunami, som direkte oversatt betyr «havnebølge». Fiskere kunne reise ut på fiske og selv om de ikke møtte store bølger underveis kunne de komme tilbake og finne landsbyen ødelagt av en kjempebølge.
Hvordan tsunamier dannes
Tsunamier dannes ved vertikal forskyvning av vann. Jordskjelv i kollisjonssoner, (der to tektoniske plater kolliderer) kan gi en forskyvning av vann opp, i motsetning til jordskjelv ved andre typer plategrenser der platene går fra hverandre eller parallelt med hverandre. Slike tsunamier kan få enorm rekkevidde og har forårsaket flere av de mest dødbringende naturkatastrofer vi kjenner.
Andre årsaker, som undersjøiske ras eller vulkanutbrudd, kan også skape tsunamier. Lokalt kan en tsunami av disse fenomener bli langt kraftigere enn fra et jordskjelv, hvis skredet er stort nok. De kan gjøre stor skade lokalt, men rekkevidden en gjerne betydelig mindre enn det de seismiske havbølger kan oppnå. Utenfor kysten av Norge skapte dog Storeggaraset for ca. 8 000 år siden en tsunami som har gjort stort inntrykk på land.
Vulkanen Krakatau forårsaket en enorm tsunami, 30 meter høy, som tok tusenvis av liv langs kysten av Java og Sumatra.
Et ras i en fjordarm kan forårsake ødeleggende bølger når vannet som forskyves stiger der fjorden smalner og fjorden blir grunnere. I Norge har steinskred utløst slike bølger en rekke ganger, og flere steder regnes som truet. Det ustabile fjellpartiet Åkneset i Møre og Romsdal kan utløse en bølge som er beregnet til opptil 90 m. Eksempler fra nyere tid er Rissaraset i 1978, Tafjordraset i 1934 og Tjelle-skredet i 1756.
11. mars 2011 - Jordskjelv utenfor Japan med etterfølgende tsunami koster over 27 000 mennesker livet. Den følgende Fukushima-ulykken er blant verdens mest alvorlige atomkraftulykker.
17. juli 2006 – Et undersjøisk jordskjelv i det samme området som jordskjelvet 2. juledag 2004 skaper en tsunami som rammer Indonesia. Nær 1000 mennesker omkommer.
17. juli1998 – Et jordskjelv til havs utløser bølger som rammer nordkysten av Papua Ny-Guinea, tar livet av omkring 2000 mennesker og gjør tusenvis hjemløse.
28. mars1964 – Et jordskjelv i Alaska sender av gårde bølger som blant annet totalødelegger tre landsbyer. 107 mennesker omkommer i Alaska og 11 i California.
22. mai1960 – Et jordskjelv utenfor Chile skaper en tsunami som blir rapportert å være 11 meter høy. Den tar livet av 1000 mennesker i Chile og skaper store ødeleggelser på Hawaii, der 61 mennesker omkommer. Bølgen rammer også Filippinene og Okinawa, og i Japan over 17000 km unna, mister 200 mennesker livet på grunn av bølgen.
9. juli1958 - Et moreneskred i Alaska raser ut i Lituyabukten, som lager en megatsunami, og knuser to båter. Men båten til Howard Ulrich klarer seg igjennom denne hendelsen. Dagen etterpå er Don John Miller der, og han måler etterhvert bølgens maksimumshøyde til 524 m.
1. april1946 – Et jordskjelv i Alaska skaper en tsunami som tar med seg et fyr og en fyrvokterbolig og koster fem mennesker livet. Noen timer senere når bølgen Hawaii, og 159 menneske der omkommer.
31. januar1906 – Et jordskjelv genererer en flodbølge og tar livet av mellom 500 og 1500 mennesker i Colombia og Ecuador.
28. desember 1908 - Et jordskjelv i Messinastredet, mellom Sicilia og det italienske fastland, forårsaker store ødeleggelser i Messina på Sicilia, og utløser en opptil tolv meter høy tsunami, som rammer kysten på begge sider av Messinastredet. Mellom 100 000 og 200 000 omkommer i jordskjelvet og tsunamien.
15. juni1896 – Tsunamien etter Meiji-Sanriku jordskjelvet rammer Japan uten forvarsel. To bølger beregnet til å være opptil 38 meter høye treffer kysten. Feiringen av en religiøs høytid skjer på strendene, og bølgene tar livet av mer enn 22 000 mennesker.
27. august1883 – Et utbrudd fra vulkanen Krakatau utløser en voldsom bølge som skyller innover kysten på Java og Sumatra. 36 000 mennesker omkommer.
26. januar1700 – Et jordsjelv utenfor kysten av USAs stater Oregon og Washington utløser en tsunami som skyller innover vestkysten av USA og østkyste av Japan. Det er undersøkelser gjort av Brian Atwater, Chris Goldfinger, David Yamaguchi og Kenji Satake som tilsammem har gjort at dette jordskjelvet har blitt bevist og tidfestet så nøyaktig. Det har også vært en rekke jordskjelv på samme sted tidligere.
21. juli365 – Tusenvis mister livet i en tsunami i det sørøstlige Middelhavet etter et jordskjelv på Kreta. Alexandria i Egypt er blant de hardest rammede byene.
For omtrent 8000 år siden - Et undersjøisk ras omtrent så stort som Island ved Storegga utenfor Møre og Romsdal fører til en stor tsunami som skyller inn mot norskekysten og mot Island, Færøyene, Shetland og Skottland. Flodbølga er kartlagt til å ha vært 10-12 meter høy på kysten av Møre – inne i fjordene opp til 40-50 meter høy – og ellers omkring 5-10 meter.
↑Mohn, H. (24. mai 1867): Meddelse angaaende en usædvanlig Bevægelse af Havet paa Norges Vestkyst den 7de Mai 1867, Videnskapsselskabet i Christiania, forhandlinger, Kristiania.
↑Kvitrud, Arne (1999, 2003): http://www.kvitrud.no/geologi.htmGrunnforholdene og geotekniske problemstillinger for jackuper i Nordsjøen, 1999]
Eksterne lenker
(en)Tsunamis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en)Tsunami – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
